Foto: Kristian Fabrizio
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
“Jeg har ekstra stor respekt for ungdom som er troende/religiøse”. Det var påstanden Utrop ba Oslo-ungdom mellom 14 og 24 år om å rangere fra 1 til 5, hvor 1 betyr helt uenig og 5 helt enig. Vi fikk følgende svar fra 286 ungdommer med ulik sosial og etnisk bakgrunn:
*79 prosent av alle kristne i undersøkelsen var helt eller delvis enig. Dette tallet er helt likt for muslimene. 54 prosent av ateistene sa det samme.
*Når vi ser på graden av enighet er det større forskjell mellom gruppene: Nesten to av tre muslimer var helt enige med påstanden, mot kun én av fem (22 prosent) av de kristne. Blant ateistene var det mindre enn én av sju (14 prosent) som var helt enige i påstanden.
Å la staten nekte å la læreren bruke hijab er et brudd på menneskerettighetene.
– Lettere å forstå hverandre
Med andre ord: graden av respekt for religiøse varierer sterkt etter hvilket livssyn ungdommen selv har. Men hva kan grunnene være?
Vi tar en prat med Inge Andreas Jacobsen for å komme nærmere et svar. Selv ble han kristen etter et møte med Bibelen og det kristne budskapet på en reise i Sør-Amerika. Jacobsen har vært aktiv i Storsalen menighet som er tilsluttet den lutherske misjonsorganisasjonen Normisjon og en del av Den Norske kirke. Han drar på ukentlige gudstjenester og møter andre likesinnede. Han er ikke overrasket over Utrops funn: 26-åringen tror de fleste av de som svarer at de har ekstra stor respekt for religiøse, selv er troende.
– Vi som er religiøse har troa på noe som er større enn oss selv. Vi vet også hvordan det er å leve med en tro i et veldig sekulært samfunn, påpeker han.
Han blir nokså ofte møtt med skepsis fra ikke-troende, forteller han.
– Jeg tror denne skepsisen religiøse opplever, gjør at vi finner hverandre på tvers av tro. Så deler vi mye av det samme synet på flere sider av livet. Dette gjør oss likere, og respekten større, forklarer han engasjert.
Forsker: – Ikke overraskende
Ifølge Marie Von Der Lippe vedUniversitetet i Stavanger (UiS) er ikke Utrops tall overraskende. Ungdom har respekt for andre troende uansett om de selv er religiøse eller ikke:
– Vi finner mye av det samme i vårt materiale. Ungdom er positive til å ha venner med forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn. Ifølge våre tall oppgir 65 prosent at de er sammen med
andre ungdommer som har en annen tro enn dem selv på skolen, mens denne andelen går ned til
51 prosent etter skoletid. Det viser at skolen er en viktig møteplass for ungdom med forskjellig
bakgrunn.
Gjennom kvantitative spørreundersøkelser i 2008 og 2012 med deltakere blant ungdomskoleelever mellom 14 og 16 år ville hun finne ut av ungdommens forhold til religion. Sammen med Geir Skeie gjennomførte hun undersøkelsen blant 1100 elever i ulike skoler i flere byer. Hun kunne også konkludere med at graden av respekt hadde en sammenheng med hvilken tro ungdommen selv oppgir at de tilhører.
– Fordelingen av dem som hadde størst respekt for folk med tro var noenlunde den samme som Utrops funn med hovedvekt på muslimer, tett etterfulgt av kristne. Sekulære var gruppen som i minst grad var enig i den påstanden, sier Von Der Lippe
Religiøse forstår religiøse
Både Von Der Lippe og Inge Andreas Jakobsen trekker fram at religiøse mennesker gjerne har større forståelse for at religion er viktig for andre. Kristen og muslimsk ungdom vektlegger religion i større grad enn ateister og sekulære.
En annen side av saken kan være at religiøs ungdom ønsker respekt for å tilhøre en tro. Derfor akter de andres religiøse syn i større grad enn ateister og sekulære.
Ikke i det offentlige
Men til tross for respekt over hele linja, viser også ferske tall fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) at dagens ungdom er mer skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom:
31 prosent av ungdommene som ble spurt oppga at det ikke var greit at læreren brukte hijab på skolen, og 42 prosent var imot å la elever samles for å ha bønn på skolen. Gitt at de som svarte på undersøkelsen i stor grad var Osloungdom, hvorav størstedelen er vokst opp i et flerkulturelt miljø: hvorfor er de så skeptiske til religiøse uttrykk på skolen slik KIFO konkluderer med? Ifølge Von Der Lippe kan mye av årsaken være at det er forskjell på å respektere en annens personlig tro og det å “prakke” religion på andre.
– Mye av det henger sammen med at det handler mer om toleranse enn om de lar seg inspirere, men det er også en form for uprøvd toleranse, sier Von Der Lippe.
– Betyr det at det kan være annerledes dersom en annens tro berører meg direkte på en negativ måte?
– Det kan tenkes, ja, sier hun og eksemplifiserer:
– En annens religion kan ikke legge en begrensning på en som person. Ungdommen kan akseptere at kantinen tilbyr noe halalmat, men dersom religionslæreren bruker hijab vil hun ikke være 100 prosent nøytral og det kan tenkes at kvaliteten på timen ikke vil være bra nok. Da berører en annens religion meg som person, forklarer hun.
– Muligens ikke reflekterte
Forsker ved KIFO, Pål Ketil Botvar, tror forskjellene mellom Utrop og UiS` funn på den ene siden, og KIFOs funn på den andre skyldes at ungdom respekterer religion på et personlig plan, men blir skeptiske når den er synlig og dermed offentlig.
– Trolig er ikke ungdommen negative til religiøse personer, men mange mener nok religiøse uttrykk ikke har noe på offentlige arenaer å gjøre. En del er kanskje ikke klar over hva det betyr å være tolerant overfor andres religion, for det innebærer jo å respektere at alle kan gi uttrykk for sine holdninger og meninger, forklarer han.
– Har det noe å gjøre med at skolen skal være nøytral og fri for religion?
– Skolen har lenge hatt en kristen formålsparagraf. Nøytralitet har ikke vært et mål. Dessuten er ikke nøytralitet forenelig med et demokrati med religionsfrihet. Å la staten nekte å la læreren bruke hijab er et brudd på menneskerettighetene. Vi antar at mange ungdommer ikke ser den koblingen. Det ville vært interessant å finne ut mer om hvordan de tenker gjennom kvalitative intervjuundersøkelser, sier Botvar.
– Skepsis gjør oss sterkere
Inge Andreas Jacobsen kjenner seg mye igjen i både Von Der Lippes og Botvars beskrivelser:
– Tallene som vises frem er interessante, men i mine øyne også noe overfladiske. En del av de som mener at de respekterer andres tro, virker som de baserer denne respekten på at de selv skal slippe å bli konfrontert med trosspørsmål. Blant dem som er minst tolerante møter jeg flest som uttalt kaller seg ateister, noe jeg synes er litt selvmotsigende fordi mange ateister hevder å tolerere og utforske alt, forteller Jacobsen.
Selv har 26-åringen bestemt seg for å vie resten av sitt liv til Gud:
– Familien var i begynnelsen litt imot det, men etter å ha sett og merket at det stakk dypere og var slitesterkt har de selv tatt imot Jesus. Mange troende i Norge har opplevd motgang på grunn av troen sin. Dette gjør at vi holder mye mer sammen, mener han.
