Foto: Scanstockphoto
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Funn i doktoravhandlingen viser at lærere ofte står i et dilemma når de skal undervise i fagtekster. Slike tekster kjennetegnes av akademisk språk som mange elever kan streve med å forstå. Dette gjelder både elever som har norsk som andrespråk og elever som har norsk som morsmål. Lærere kan dermed være usikre på hvordan de skal tilpasse undervisningen.
Hege Rangnes har nylig disputert med avhandlingen «Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet» En studie av læreres forståelse av undervisning som støtter utvikling av akademisk språk i språkheterogene klasserom ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger. Hun intervjuet lærere og observerte undervisning i samfunnsfag i språkheterogene klasser på mellomtrinnet. Totalt 15 lærere deltok i prosjektet.
Tilpasset undervisning
Forskeren, som selv har bakgrunn som lærer på barneskolen, gjenkjente mange av situasjonene lærerne beskrev i intervjuene. For å tilpasse undervisningen til elever som strever med å forstå tekster, valgte lærerne ofte å lese teksten høyt og stanse underveis for å forklare vanskelige ord. De kunne også forenkle undervisningen. Ranges utdyper:
– Lærerne som deltok i prosjektet ønsket at elevene skulle føle mestring. De hadde mye omsorg for elevene, og mange ønsket å skåne elevene for det de oppleve som for vanskelige tekster. Samtidig vil en forenkling av undervisningen kunne føre til at elever kan miste muligheten til å utvikle språk- og leseferdigheter.
Samtidig stilte også lærerne spørsmål til sin egen undervisning:
– Lærerne jeg snakket med hadde mange interessante refleksjoner rundt egen undervisning. Blant annet var en del urolig over at de forenklet fag og språk for mye. Lærerne fornemmet også at akademisk språk handler om noe mer enn bare å forstå akademiske ord.
Mer enn bare vokabular
Rangnes påpeker at lærerne har helt rett i sine fornemmelser. Både kan akademiske ord være fagrelaterte, som for eksempel fotosyntese, men akademiske ord kan også gå på tvers av fag, for eksempel ord som prosess og redusere. I tillegg kjennetegnes akademisk språk av mer enn ord, for eksempel må leseren skjønne kompliserte setningsstrukturer og vite hvordan en skal sammenholde informasjon fra forskjellige steder i teksten. Dette er det viktig at lærere vet om, og forskeren sier:
– Lærerne jeg møtte etterlyste mer kunnskap om hvordan de best kan støtte elevene som strever med å forstå tekstene, både i undervisningen generelt og i leseopplæringen spesielt.
Lærerens viktige rolle for å utvikle elevenes språk- og
leseferdigheter
Barn møter skolen med ulike språklige forutsetninger, og mange elever er ikke kjent med akademisk språk hjemmefra – uavhengig av språkbakgrunn. For elever som er ukjente med akademisk språk, er læreren helt avgjørende for elevenes mulighet til å videreutvikle språket sitt. Utfordringene med å forstå tekster i skolen blir særlig tydelig fra og med mellomtrinnet når tekstene i økende grad begynner å bli språklig utfordrende. Dette omtales gjerne som fjerdeklasseknekken.
Rangnes mener at lærerne i avhandlingsarbeidet gir viktige innspill til lærerutdanningene. Lærere må for eksempel få mer kunnskap om akademisk språk og hvordan de kan støtte elevenes språk- og leseutvikling. Det er mange måter å jobbe med utvikling av språk- og leseferdigheter. Selv foreslår forskeren at en nyttig tilnærming kan være at læreren modellerer for elevene hvordan en kan tenke når en støter på utfordringer i teksten.
