- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Vestel er en av ti innledere på Alnaprosjektets avslutningskonferanse. Antropologer, sosiologer, spesialpedagoger og medievitere skal presentere funnene etter flere års forskning i Norges mest diskuterte drabantområde: Hva holder Groruddalen sammen, hva sliter det fra hverandre?
Vestel har forsket på inkludering av såkalt “majoritetsnorske” i drabantbyen. Mange konflikter, fant han ut, er ikke konflikter om “innvandrere” mot “nordmenn”, men mellom mennesker med forskjellig klassebakgrunn.
Et eksempel er “Vilde”. Hun er datter av akademikere og hater Furuset. Etter en del konflikter med andre elever flyttet hun til en skole på Oslos vestkant, hvor hun fant flere likesinende enn på Furuset og følte seg hjemme med engang.
– Gruppen som Vilde assosierer seg selv med er akademikere med gode ressurser og som etter hennes mening bryr seg om barna. Gruppen som gjorde det vanskelig for henne å være på skolen besto av elevene som ikke viser respekt for læreren, ikke bryr seg mye om skolen, som snakker veldig røft, det er sosiale problemer, og religion er noe som tas for gitt. Foreldrene deres har ikke gode jobber og bryr seg, påstår hun, ikke så mye om barna sine.
Handler ikke om innvandring
“Eva” derimot trives i dette miljøet og synes Furuset er verdens beste sted å bo. Hun er ufaglært, gift med en gresk mann og betegner seg som kristen. Hun har 30–40 venner der alle de store religionene er representert.
Flesteparten av Evas venner har arbeiderklassebakgrunn som henne og mange har giftet seg på tvers av landbakgrunn.
– Jeg tenker at det kanskje dreier seg om en fornemmelse av hvem du passer sammen med. Og der kan det bli fruktbart å se det med mer klasseorienterte øyne, sier Vestel til sv.uio.no.
Les hele saken her.
