Foto: Are Vogt Moum
– Jeg vet om flere tilfeller der barn av innvandrerforeldre har blitt tatt ut av familien av barnevernet, men har blitt tilbakeført til familien når de har nådd tenårsalderen. Disse ungdommene har fått problemer fordi familiene oppfattet dem som “for norske”.
Akthar forteller at foreldrene har forsøkt å få ungdommene til å passe inn i deres æreskodeks ved å straffe dem, tvangsgifte dem og sende dem til hjemlandet. Hun kjenner til tilfeller der ungdommer har blitt dumpet i utlandet uten å kunne noe særlig av språket eller forstå kulturen. Målet har vært å få dem til å oppføre seg ordentlig.
– Sterk æreskultur
– Hva blir konsekvensen for ungdommene?
– De lider. De kan for eksempel få høre at de er dårlige mennesker og at de må gifte seg den foreldrene plukker ut for å gjenopprette familiens ære. Andre har blitt sendt til foreldrenes hjemland, enten for å bli tvangsgiftet der, eller for å bli gjort til “gode muslimer”. Men disse ungdommene kan ofte ikke foreldrenes morsmål og faller helt utenfor i det nye landet.
– Hvordan kunne barnevernet handlet annerledes i disse sakene?
– Barnevernet mangler kunnskap. De forstår ikke at ikke alle familier som søker om tilbakeføring har ærlige hensikter. Noen familier har en stå sterk æreskultur at de føler at de må straffe barna dersom de oppfører seg for selvstendig eller setter spørsmålstegn ved ulike sider av foreldrenes kultur og væremåte.
Rømmer hjemmefra
Hun understreker at det ikke bare er barnevernsbarn som blir offer for æreskultur.
– Jeg har selv bodd lenge på Holmlia og kjenner mange ungdommer som har rømt hjemmefra på grunn av ekstrem kontroll og trussel om at skal bli tvangsgiftet. Per i dag er tilbudet til disse ungdommene for lite utbygget. Det finnes krisesentra og krisetelefoner, men det er for få tiltak der ungdommene kan følges opp over tid.
Mange familier med opprinnelse fra Afrika og Asia har svært sterkt samhold. Når en ungdom bryter ut, mister hun eller han ofte hele sitt nettverk. Derfor er det så viktig at ungdommene får sjansen til å bygge opp et nytt nettverk.
Ble selv tvangsgiftet
Akthar snakker her av egen erfaring. Hun ble tvangsgiftet da hun var svært ung, men klarte etter noen år å bryte ut av ekteskapet.
– Jeg var heldig fordi jeg fikk et nytt nettverk gjennom barnehagen barna mine gikk i. Der ble jeg kjent med mødre som støttet meg. Men ikke alle er så heldige.
– Nylig ble dokumentaren Frivillig Tvang vist på NRK. Mange forskere, journalister og vanlige norsk-pakistanere kritiserte filmen for å være for ensidig negativ. Hvor utbredt er æreskulturen, slik du ser det?
– Den er fremdeles svært utbredt. Ære, slik jeg har observert den i mitt eget miljø, handler om å vise til andre at man har respekt og status, at man kommer fra en velstående familie, har samhold og kan kontrollere særlig døtrene i familien.
Mindre æreskultur blant de unge
Hun innrømmer likevel at det virker som æreskulturen er i en viss tilbakegang blant de yngre generasjonene.
– Men fremdeles er det mange som trenger hjelp til å takle foreldrenes og storfamiliens press. Det gjelder både barn som kommer i kontakt med barnevernet og andre. Det snakkes alt for lite om dem som føler at de må bryte kontakten med familien fordi de ønsker å ta egne valg og leve det som de fleste i Norge vil se på som normale, frie liv. Vi må vise disse ungdommene at det finnes håp og at det å stå på egne ben er helt vanlig og akseptabelt i Norge.
Akthar forteller at hun i dag har et godt forhold til sine foreldre. Hun sto fram med sin historie i Utrop i 2010.
– De har forstått at de gjorde en feil da de giftet meg bort. Vi har gjort opp og kommuniserer godt nå.
– Klar over problemet
Barnevernet sier til Utrop at de er klar over problemstillingen som Akthar tar opp og at det er viktig for dem å styrke kulturkompetansen og kultursensitiviteten.
– Barn og familier er forskjellige og har ulike behov. Barnevernet skal møte barn og familier kultursensitivt og se barnet i den sammenhengen det er i, sier avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Hun forteller at det er opprettet en kompetansegruppe som blant annet skal komme med innspill for å styrke kunnskapen og kompetansen i barnevernet på dette området. Det er utarbeidet en veileder om tvangsekteskap og æresrelatert vold til barneverntjenesten.
– Bufdir har også etablert et nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold, sier Malterud.
