Foto: Filip Patock
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I sommerens rapport fra Folkehelseinstituttet går det fram at innvandrere med mørk hud i større grad enn etniske nordmenn har vært koronasyke. Hele 742 av 1113 koronapasienter fra Oslo har innvandrerbakgrunn.
I en kronikk i juni i år i Forskersonen skriver Iver Mysterud, dr.philos. i biologi, Dag Viljen Poleszynski, cand.scient. i ernæringsfysiologi og dr.philos. i sosiologi, Espen Gaarder Haug, professor i finans, Handelshøyskolen ved NMBU og Johan Moan, professor emeritus i fysikk:
– Verken fagfolk eller journalister har med ett eneste ord nevnt en sannsynlig bakenforliggende årsak til at mørkhudete innvandrere er mer rammet av koronasykdom: De har generelt lavere nivå i blodet av vitamin D enn folk med lysere hud. Dette faktum er allment kjent og vektlagt i medisinske kretser, men glimrer med sitt fravær i tolkningen av hvorfor mørkhudete innvandrere er mer rammet.
Videre skriver de i innlegget:
– Vet ikke norske fagfolk, og andre som har kommentert denne saken, at vitamin D er grunnleggende viktig for immunsystemet, og at mørkhudete mennesker i Norge har lavere nivåer? Eller dreier vitamin D som underliggende faktor seg om elefanten i rommet ingen tør eller vil forholde seg til?
Vitaminbehandling
En studie ved Hospital del Mar i Barcelona i Spania viste at pasienter har 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin. Og de som ikke fikk D-vitamin hadde fire ganger større sannsynlighet for å trenge intensivbehandling.
Forskere i Sverige har også gjennomgått 43 studier med til sammen 49.000 deltakere, i tillegg til å gjøre egne undersøkelser.
– Alt i alt ser vi en beskyttelseseffekt på rundt 10 prosent, men ser man på visse undergrupper, er beskyttelsen så stor som 40 prosent, sier lege og forsker Peter Bergman ved Karolinska Institutet til TV 4.
Innvandrere mer utsatt
Overvektige, eldre, personer med mørk hud, gravide og personer som er mye innendørs, har større risiko for å få D-vitaminmangel, og bør sørge for å få i seg vitaminet, mener Bergman.
I Norge har forsker og infeksjonslege Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus ledet Tran-studien, som har til formål å finne ut om tran forebygger covid-19.
Om det er D-vitamin eller omega-3, eller kombinasjonen, som er den avgjørende komponenten i tran, er forskerne usikre på.
Men Søraas sier at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom ofte har lavt D-vitaminnivå i kroppen.
– Mange av dem er innvandrere, som beviselig er lavere på D-vitamin enn mange etniske nordmenn, fordi vi har et høyt bevissthetsnivå om mangelen på sol om vinteren, sier han til NRK.
Lav lagringsprosent
Ernæring fremheves som en utfordring til vitaminmangelen.
En forskningsartikkel i nettutgaven til BMJ, et britisk fagfellesvurdert medisinsk tidsskrift, skrevet av Åse R Eggemoen, Kirsten V Knutsen, Ingvild Dalen og Anne K Jenum beskrev at nylig ankomne innvandrere fra Afrika og Asia hadde lave nivåer av vitamin D sammenlignet med referanseverdier.
– Unge kvinner fra Sør-Asia, Midtøsten og Sør-Sahara Afrika hadde de laveste nivåene av 25(OH)D. Videre var landspesifikke mediannivåer på 25(OH)D lave (24–38 nmol/L) blant grupper fra Somalia, Eritrea, Afghanistan og Irak, landene med det største antallet innvandrere i vår studie.
Ifølge laboratoriet Fürst kan “lavt nivå kan også skyldes nedsatt dannelse av vitamin D i huden, og det er vanlig at verdiene kan gå under referansegrensen i vinterhalvåret”.
– Hypoparathyreoidisme kan også gi lavt nivå. Særlig i innvandrerfamilier er det sett en økning i forekomst av klinisk manifest vitamin D-mangel.
Usikker om vitamin D-virkning
Haakon E. Meyer, overlege ved avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet, sier til Utrop det har vært stor vitenskapelig interesse rundt vitamin D og korona.
Han viser til studiene om at personer med lave nivå av vitamin D har et mer alvorlig forløp av koronasykdom. Hvordan vitamin D vil påvirke sykdomsforløpet er det mer uvisshet om.
– Vi vet imidlertid ikke om dette er fordi vitamin D påvirker koronasykdom på en gunstig måte eller om det er andre forhold hos de med mye vitamin D som gir dem redusert risiko. Ifølge kunnskapsoppsummeringer er det uavklart om vitamin D kan forebygge eller påvirke forløpet av koronasykdom. Vi vet altså ikke om vitamin D hjelper mot koronasykdom, men uansett anbefales det å følge de nasjonale anbefalingen vedrørende vitamin D.
Folk med vitaminmangel kan selv ta enkle grep for å styrke immunsystemet.
– I Norge anbefales et daglig inntak av vitamin D på 10 µg per dag hos barn og voksne og 20 µg per dag for eldre over 75 år. For de som har et lavt inntak av vitamin D i kosten og/eller får lite sollys, anbefales det å ta tilskudd med vitamin D tilsvarende anbefalt daglig inntak. I praksis vil derfor mange, og spesielt eldre, ha behov for vitamin D tilskudd for å oppnå det anbefalte inntaket i vinterhalvåret når solens produksjon av vitamin D i huden er fraværende.
Norsk-pakistaner tar «vinterdose»
Frilansskribent og norsk-pakistaner Noshin Saghir sier til Utrop at hun kjenner flere som har D-vitaminmangel, noe hun selv og hennes nærmeste familie også har.
For henne er det viktig å være godt rustet i de kalde årstidene, spesielt denne høsten og vinteren.
– Jeg tar multivitaminer med omega 3 hver dag, men må ta ekstra D vitamin om høsten og vinteren for at den ikke skal bli lav igjen. Tar jevnlig blodprøver for å passe på at den ikke blir lav igjen.
FAKTA
Hva er vitamin D-mangel?
Vitamin D-mangel betyr ganske enkelt at du ikke har nok vitamin D i kroppen. Vitamin D-mangel er den vanligste vitaminmangel verden over og er underdiagnostisert. I Europa og USA, får 40 av 100 personer over 50 år ikke nok vitamin D. Vitamin D er viktig for å holde seg frisk.
Personer med mild vitamin D-mangel har sannsynligvis ingen symptomer, men det øker risikoen for helseproblemer som er listet opp ovenfor. Personer med alvorlig D-vitaminmangel kan ha mer merkbare symptomer.
Vitamin D-mangel hos barn kan forårsake en tilstand som heter rakitt (“engelsk syke”). Rakitt er ikke vanlig i land der de fleste barn får god ernæring. Det er vanligere i fattige land og hvor det er lite kunnskap om ernæring.
Matvarer som inneholder D-vitamin er:
- Fet fisk, som makrell og laks
- Kalvelever
- Ost
- Eggeplommer
(Kilde: helsebiblioteket.no)
