Foto: Are Vogt Moum
“Hatprat” ble lansert under et møte i Cappelen Damms lokaler i Oslo sentrum på et frokostmøte i dag. Boka er skrevet av forsker og lingvist Anne Birgitta Nilsen, som til daglig arbeider ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
I panelet som diskuterte boka, satt Dagbladet-kommentator Marie Simonsen, Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås og partisekretær i Arbeiderpartiet Raymond Johansen. Debatten ble ledet av Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal.
Debatten tok for seg boka og de ulike debattantenes erfaringer med og tanker om hatprat på nettet.
Utfordret partiledelsen i Ap
I spørsmålsrunden etter debatten ble Raymond Johansen utfordret av partimedlem og aktiv nettdebattant Geir Hongrø.
– Jeg er ett av få Ap-medlemmer som deltar i nettdebatter. Hvor er resten av representantene for majoriteten i nettdebattene? Hvorfor er den så dominert av dem som befinner seg på ytterkantene i politikken? ville han vite.
Utrop huket tak i Raymond Johansen og spurte om nettopp dette.
– Vi driver allerede i dag skolering på lokalplan for dem som ønsker å delta i nettdebatter. Det foregår faktisk ganske mye aktivitet, sier han til Utrop.
Johansen innrømmet likevel at det nok er noe i det Hongrø sier om at det er få som delta aktivt, særlig i de mer politisk betente debattene om innvandring, islam, ekstremisme osv.
– Jeg tror det er særlig to grunner til det: Folk orker ikke delta fordi det kommer for mye negativt. Det er rett og slett et nivå på mange av debattene som gjør at folk synes det blir for mye. Det andre er at en del er redde. Arbeiderpartifolk er faktisk en av de mest utsatte gruppene i nettopp slike debatter. Vi har blitt regelrette hatobjekter. Derfor er det mange som vegrer seg, sier han.
Hongrø er glad for arbeidet som gjøres i Arbeiderpartiet med å skolere partimedlemmer, men mener det kan gjøres mer.
– Jeg har etterlyst mer kursing i hvordan man deltar i nettdebatter. Her tror jeg partiet har en viktig jobb å gjøre, sier han til Utrop.
Mobbing og hat
Forfatteren selv, Anne Birgitta Nilsen, la under debatten vekt på fellestrekkene mellom hatprat på nettet, som har fått sterkt økt oppmerksomhet i media etter 22. juli-angrepene, og det hun kaller dagligdagse skjellsord og mobbing.
– Jeg synes vi skal se mer på hvilke skjellsord vi bruker i hverdagen. Det sier mye om hvem vi definerer som utenfor og innenfor. F eks er “jøde” og “homo” mye brukte skjellsord, sa Nilsen under debatten.
Nilsen tok til orde for at vi må være mer bevisst det dagligdagse språket som mange av oss har og forstå hvilke forestillinger og holdninger som ligger bak. De ideologisk sterkt overbeviste nettdebattantene og såkalte netttroll er det vanskeligere å gjøre noe med, men hvis vi begynner med å rydde i språket vårt, er vi på god vei, argumenterte Nilsen.
“Ytringsfrihetsfundamentalist”
Knut Olav Åmås var i debatten nøye med å understreke at ytringsfriheten er en av de mest grunnleggende frihetene vi har i vårt åpne, demokratiske samfunn.
– Jeg kaller meg ytringsfrihetsfundamentalist. Det er fordi veldig mange av de frihetene og rettighetene vi baserer vår demokratiske deltakelse på, hviler på ytringsfriheten. Det gjelder for eksempel religionsfriheten og forsamlingsfriheten, argumenterte han.
Han sa seg likevel enig med Raymond Johansen og Marie Simonsen når de poengterte at slik debattklimaet er i dag i kommentarfeltene til nettavisene og andre steder, er det mange som ikke tør eller orker å delta i debatten.
– Derfor må vi fremme en god ytringskultur. Jeg har tro på rasjonaliteten som oppstår når mange nok deltar i debattene og dermed kan korrigere fordomsfulle og ekstreme oppfatninger. Men vi må også huske at i et fritt og åpent samfunn vil vi måtte finne oss i at vi med jevne mellomrom konfronteres med ytringer vi ikke liker og finner ubehagelige, sa han.
FAKTA:
Bok: Hatprat
Forfatter: Anne Birgitta Nilsen
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Ifølge forlaget er dette den første boka på norsk som gir innsikt i hva hatprat er og kunnskap om hvorfor denne formen for språkbruk virker. Den søker å svare på hvilke språklige virkemidler det er som gjør at noen lar seg forføre eller manipulere av mobbing, netthets og hatretorikk.
