Arbeidsinnvandring gir større ulikhet på bygda

Inntektsforskjellene økte da EU åpnet seg mot øst. Innvandrerne derfra bosatte seg på bygda, og fikk lavinntektsarbeid som i fiskeriindustrien.
Foto: Jonn Leffmann
Inntektsforskjellene har økt i norske bygder etter 2004. Da ble flere tidligere østblokkland med i EU.

Sosiolog og doktorgradsstipendiat Marie Holm Slettebak ved NTNU har dykket ned i tallene for å se sammenhengen mellom ulike typer innvandring og inntektsulikheter siden 2004.

– Etter 2004 har mange kommuner uten erfaring med arbeidsinnvandring, tatt imot mange arbeidsinnvandrere, sier Slettebak til gemini.no.

Nye innbyggergrupper kommer fra land med langt lavere inntektsnivåer enn Norge. Slettebak har også forsket om denne innvandringen også påvirker norskfødtes inntekt.

– Jeg finner bevis for at det stemmer. Inntektsforskjellene i den norskfødte befolkningen øker som følge av arbeidsinnvandringen, men kun i bygdekommuner. Effekten er tilstede, men kanskje litt svakere enn noen hadde fryktet, sier hun.

Fiskeri og landbruk

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa tar hovedsaklig jobber innen landbruk og fiskeindustri, reiseliv og byggenæringen.

– Ifølge økonomisk teori ville et stort tilbud av arbeidskraft presse lønningene nedover. Men det har ikke påvirket nordmenn så mye som man kunne tro. Grunnen til det er at nordmenn ikke i så stor grad konkurrerer med arbeidsinnvandrere.