Foto: Goeun Bae
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Gutten, som i intervjuet er anonymisert for sin egen sikkerhet, stod frem som homofil da han begynte på ungdomsskolen. I stedet for å få den støtten han håpet på, opplevde han at fler venner gikk imot han og mobbing ble en del av hverdagen.
Hetsen gikk langt inn på 14-åringen, og han ble så stressa at vekten begynte å rase.
– Jeg sluttet å spise fordi jeg tenkte at jeg kom til å gå opp i vekt, så da var det ikke noe vits å spise. Så da gikk jeg ned 5 kg, forteller gutten til NRK.
Overrepresenterte i hatkrim-statistikk
Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden, mener selv at innvandrermiljøene må mer på banen og ta ansvar.
– De må begynne å ta opp temaet og snakke om det. Personer med en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet som har innvandrerbakgrunn er overrepresentert på statistikker over fysisk og psykisk uhelse og hatkriminalitet, sier hun til NRK.
Jobb for å endre holdninger
Stortingsrepresentant Abid Q. Raja (V) mener hetsen bunner ut i religion, og viser til at homofili verken er akseptert i islam og kristendommen. Raja forteller at man må jobbe målrettet for å endre disse holdningene.
– Skolen har en stor oppgave med å endre barns holdning og gi dem korrekt utdanning i hvordan man skal oppføre seg mot andre som har en annen religion, en annen legning eller hudfarge.
SV-representant i Oslo bystyre, Gülay Kutal, synes det er helt uakseptabelt at homofile opplever hets uansett hvilket miljø de hører til.
– Homofile med innvandrerbakgrunn blir diskriminert på flere plan, både fra storsamfunnet og fra minoritetssamfunnet. Det er en veldig uheldig situasjon, sier Kutal.
