Foto: Stephanie Miller
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Jeg planlegger dagene mine før og etter en offentlig ytring. Jeg må jevnlig ta pauser fra det offentlige ordskiftet og vurdere ting fra dag til dag, sier Bushra Ishaq til Vårt Land.
Samfunnsdebattanten, som blant annet har mottatt Fritt Ords pris for sin vilje og mot til å gå inn i konfliktfylte debatter, har selv fått både drapstrusler og hatbrev.Truslene har vært så mange at hun ikke har hatt tid til å anmelde dem. Hun synes derfor det er lett å kjenne seg igjen i resultatene fra forskningsprosjektet Ytringsfrihetens status i Norge.
Undersøkelsen, som ble presentert onsdag, viser at mange etniske og religiøse minoriteter vegrer seg for å gå inn i offentlig debatt. De frykter sanksjoner fra sine egne eller storsamfunnet.
Truer ytringsfriheten
Resultatene viser urovekkende tegn for ytringsfriheten, mener samfunnsforsker Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Han er blant forskerne som har undersøkt hvordan religiøse og etniske minoriteter opplever å delta i offentlig debatt.
Samfunnsdebattantene forskerne intervjuet hadde negative erfaringer med å opptre i offentligheten. Erfaringene opplevdes som direkte knyttet til minoritetsstatusen deres. Hvor store omkostningene blir, handler om hvilke temaer man velger å debattere og hvilken religiøs bakgrunn man har.
– Mens en muslimsk informant for eksempel unngår å debattere homofilispørsmålet fordi hun frykter reaksjoner fra sine egne, kan en etnisk norsk, verdikonservativ kristen velge å unngå temaet fordi han frykter hets og stigmatisering fra den norske majoritetsbefolkningen, forklarer han.
