Foto: Åse M.P. Pulk/Sámediggi
– I sosiale medier og på ulike plattformer får det utfolde seg veldig fritt, sier Muotka (NSR) til NTB.
Torsdag konstituerte det 9. sametinget seg, og Muotka ble valgt til ny president. En av sakene hun lover å jobbe mye med, er samehets.
– Det skaper rett og slett mange negative energier. Det ligger i samfunnsstrukturen og i mellommenneskelige møter, og det spiser opp sjelen, kan man si.
Den nye sametingspresidenten har selv kjent det på kroppen.
– Jeg tror alle som har vært samepolitisk engasjert, har opplevd noen grad av det. Men det bekymrer meg atskillig mer at vanlige samer opplever det. Det gjelder barn og unge, det gjelder næringsutøvere, i reindriften og andre primærnæringer. Dette er rett og slett samfunnsødeleggende, sier hun.
– Det er en sak som etterforskes av politiet, men det er ettervirkningene av det i sosiale medier som også har overrasket meg. Det hadde en voldsom intensitet og et omfang, sier sametingspresidenten.
– Hva er det du har sett i sosiale medier?
– Det er meget alvorlig. Det er trusler, stigmatisering av en hel folkegruppe, veldig alvorlige kommentarer, sier Muotka.
– Hva tenker du når du leser sånne ting?
– Det gjør vondt. Men jeg tenker mest på den oppvoksende generasjonen. Det er ikke lett å gå på skolen og møte dette, fordi det vi ser i sosiale medier, er jo bare en liten flik av det som også skjer i skolegården og på arbeidsplassene og rundt omkring, sier Muotka.
– Samarbeidspartnerne vil sikre samer reell beskyttelse mot trusler og rasisme. Den utbredte samehetsen i samfunnet er en tydelig indikasjon på at det er utfordringer i relasjonen mellom samene og majoritetsbefolkningen. Samehets vil bli løftet som et eget ansvarsområde i Sametingsrådet, og det vil prioriteres tiltak for forebygging, kunnskap og håndtering, heter det i erklæringen fra samarbeidspartiene Norske Samers Riksforbund (NSR), Senterpartiet og Flyttsamelista.
– Det er rett og slett hardt arbeid over lang tid som må gi resultater. Både med at vi blir mer bevisst på fordommene vi alle har, men også at vi blir mer bevisst på hvordan dette ødelegger limet i samfunnet. Vi må få fram det beste hos hverandre, sier Muotka.
– Da tilbys både majoritetsbefolkningen og vi en mulighet til å gå gjennom dette og håndtere det på åpent vis. Og kanskje får vi muligheter til å ta noen skritt videre, sier hun.
Totalt er det 16 kapitler i Beaiveálgu-erklæringen. Ved siden av samehets, trekker Muotka fram behovet for flere samiske lærere og barnehagelærere som en spesielt viktig sak.
I tillegg sier hun at trusselen fra vindkraft og andre arealinngrep som utfordrer livsgrunnlaget til samene, vil stå høyt på agendaen.
Forventningene til Støre-regjeringen er høye.
– Jeg synes at Beaiveálgu-erklæringen og Hurdalsplattformen har noen treffpunkter som er veldig viktige. Det gjelder sjøsamiske fiskerirettigheter og viljen til å revidere reindriftsloven, og når det gjelder lærere og barnehagelærere og andre saker. Det skal vi benytte når vi skal jobbe politisk de neste årene.
