Foto: Statsministerens kontor
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
Statsministeren fortlate at hun fikk inn mange gode innspill på møtet til ting som bør gjøres i tiden fremover når det gjelder arbeidet med hatytringer.
– Her er det forskjellige planer. Vi har på den ene siden persontrakasseringer som enkeltpersoner opplever, og så har vi gruppehat-ytringene som går utover innvandrere, funksjonshemmede, og som diskriminerer kvinner. Når representanter for disse grupper står frem så opplever de et persontrykk mot seg basert på gruppeidentiteten.
Særlig når det gjelder nettet så er det viktig å få frem fakta og forskning, la hun til.
– Vi må vite mer om hvem som står bak hatytringene. Hvem er de, hvorfor gjør de det, og hva er årsaksforklaringene? Hvis vi skal komme med tiltak og virkemidler så må vi vite mer om disse menneskene.
Kompetanse på tvers av felt
Når det gjelder hatkriminalitet og hatytringer snakket Solberg om alles ansvar.
– Jeg ser det som viktig at politikamrene landet rundt lærer av hverandre, samtidig som vanlige folk står opp og tar del i motmælen.
Når du snakker om støttetiltak til de som har blitt rammet av hatkriminalitet og utsatt for netthat, betyr det at regjeringen vil øke bevilgningene til dette arbeidet?
– Vi har allerede laget noen forskningsprosjekter knyttet til utlyste midler. Vi må vite at vi har de gode virkemidlene, og organisasjonene må danne gode nettverk på tvers av ulike felt. Selv om man representerer ulike organisasjoner så må man stå i et felles søkelys.
Legitime meninger kontra hets
Hvor strammer rammer må man ha lovmessig rundt ytringsfriheten i Norge?
– Jeg tror ikke det er så mye rom for å gjøre endringer i loven som sådant. Her blir det et spørsmål om den nye paragrafen i den nye straffeloven kommer til å bli praktisert. I Norge er det lov å si seg uenig med andre, så det handler først og fremst om hvorvidt det er vold og trakassering inn i bildet som må være avgjørende.
Når det gjelder politisk diskusjon, så er det viktig å ha klare kjørelinjer, presiserte Solberg.
– Ytringer kan og vil oppleves som ubehagelige. Så her må man skille på hva som er lov eller ikke. Å f si at man vil begrense innvandringen, eller at dagens innvandringspolitikk er i orden, eller at man vil oppheve flyktningekonvensjonen er greit. Her har vi å gjøre med legitime meninger. Noe helt annet er å gå etter motdebattanten og kommer med personangrep, hets og sjikane, sa Solberg til utrop.no.
