Foto: Sonja Balci
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
1. januar 2022 trer den nye tolkeloven i kraft og da forsvinner også bruken av familiemedlemmer som tolk i møter mellom Nav og klienter.
– Vi må se på den nye loven som en start og ikke som en målstrek, sier forsker Hilde Fiva Buzungu til OsloMet.
Buzungu disputerte i oktober avhandlingen “The spacebetween: Language discordantsocialwork in Norway” som handler om møter der sosialarbeidere og klienter mangler felles språk.
– Jeg er usikker på om den nye loven vil ha noen innvirkning på praksisen slik den er i dag, sier hun.
Navs eget regelverk er i stor grad i tråd med den nye tolkeloven. Men Buzungu opplever ikke at regelverket følges i hvert tilfelle.
– Ny tolkelov er fint, men om ingen følger den gjør det ikke så stor forskjell, sier hun.
Familietolk under 18
Forskeren har selv jobbet som tolk i over 20 år. Undersøkelsene hun har gjort i forbindelse med forskningsprosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) og hennes egen doktorgradsavhandling (researchgate.net), har gjort henne bekymret.
– De gangene de hadde tolk på Nav-kontorene, var det oftest personer helt uten tolkefaglige kvalifikasjoner, autorisasjon eller utdanning, sier hun.
Under forskningsprosjektet var Buzungu med Nav på hjemmebesøk til en bruker. Buzungu anslår at jenta var rundt 14 år gammel.
– Vi var på hjemmebesøk til en familie, og de ansatte sa til barnet som var hjemme: «Å, er du her. Nå har vi med tolk, men hadde vi visst at du var hjemme hadde vi droppet det» at de ikke hadde trengt å ta med tolk dersom de visste hun var hjemme, sier Buzungu.
NAV svarer
Seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet Elisabeth Sevatdal Øygard sier NAV er kjent med at NAV har et underforbruk av tolk.
– Dette er noe vi tar på alvor og ønsker å gjøre noe med, svarer Sevatdal Øygard.
Som følge av dette har det blitt utarbeidet egne retningslinjer.
– For å motvirke underforbruket har det blitt utarbeidet egne retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk i Arbeids- og velferdsetaten. Som det presiseres av forskeren, hjelper det ikke å ha gode retningslinjer dersom de ansatte ikke kjenner til disse. Vi har derfor valgt å gjøre dette til tema i mål- og disponeringbrevet til fylkene, sier Øygard til OsloMet.
FAKTA
Om tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse
Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse. Med tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse menes å være kvalifisert, jf. tolkeloven § 7, og ha eventuell annen kompetanse som er nødvendig for det enkelte oppdraget, for eksempel i fagterminologi.
Om krav til oppføring i Nasjonalt tolkeregister
For å bli oppført i registeret må søkeren:
a. være myndig etter norsk lov
b. ha oppholdstillatelse eller oppholdsrett som danner grunnlag for arbeid
c. framlegge nødvendig dokumentasjon på formelle tolkefaglige kvalifikasjoner i samsvar med kvalifikasjonskravene i § 11.
(Kilde: lovdata.no)
