Foto: Are Vogt Moum
Å ta direkte kontakt med en politiker eller offentlig tjenestemann er den langt vanligste måten nordmenn forsøker å påvirke saker som angår dem. Hele 18 prosent av den mannlige befolkningen gjorde det i 2011, mot 12 prosent blant kvinnene. Den nest vanligste påvirkningskanalen er innlegg på Internett (hhv 14 og 9 prosent), fulgt av innlegg i avis eller tidsskrift og lovlige demonstrasjoner.
Lav utdannnelse, høy deltakelse
Når man deler deltakelsen inn etter utdanning, blir det klart at de med høyest utdanning deltar mest. Men det finnes et par unntak: Når det gjelder lovlige demonstrasjoner, deltar de med kort høyere utdanning noe mer enn de med lang. Det andre unntaket er innlegg på Internett. Her deltar de med lavest utdanning (grunnskole) markant mer enn på noen annen arena, og like mye som dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning.
Tallene kom fram da Statistisk Sentralbyrå i dag lanserte årets femte utgave av magasinet Samfunnsspeilet (tilgjengelig på nett). Det er førstekonsultent i byrået Lene Sandvik som har sett nærmere på nordmenns samfunnsdeltakelse.
– Samfunnsdebatten er forandret
– Vi har ikke spurt mer inngående om hva slags Internettinnlegg det er snakk om. Det kan være blogginnlegg, innlegg i kommentarfeltene til nettavisen og mye annet, men Facebook og Twitter er ikke med i våre tall. Vi vet derfor ikke om det er forskjell på hva slags innlegg de med høy og de med lav utdanning skriver, eller om folk faktisk får gjennomslag for sine politiske synspunkter på bakgrunn av at de skriver innlegg på Internett, sier Sandvik når vi tar tak i henne etter lanseringen.
Hun og kollega Lotte Rustad Thorsen forteller at i denne undersøkelsen har formålet vært å kartlegge graden av politisk deltakelse i befolkningen. SSB har derfor ikke spurt mer inngående om hvilken form for innlegg folk skriver på Internett. Undersøkelsen kartlegger flere arenaer for deltakelse, som politiske partier og organisasjonsliv.
– Det vi med sikkerhet kan si om deltakelsen på nettet, er at folk selv oppgir å ha skrevet innleggene for å påvirke. Det er altså snakk om bevisste politiske handlinger. Tallene viser at muligheten til å skrive innlegg på Internett ser ut til å åpne for politisk deltakelse blant dem med lavest utdanning, sier de to til Utrop.
I artikkelen i den nyeste utgaven av Samfunnsspeilet har SSB sett nærmere på deltakelse i samfunnsdebatten og politikken mer generelt. Det kommer blant annet fram at:
– Åtte prosent er medlem av politiske partier, men bare tre prosent er aktive medlemmer
– 18 prosent er aktive medlemmer i idrettslag
– Valgdeltakelsen gikk opp fra 2009 til 2013, særlig blant de yngste
Polarisert debatt om innvandring
Men SSB har altså ikke sett på hvordan nettdebattene utspiller seg på Facebook og Twitter, arenaer som ofte betegnes som viktige for politisk meningsutveksling. Boka Liker, liker ikke, som kom ut i fjor og er skrevet av forskere ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) og Universitetet i Oslo (UiO), går imidlertid mer i dybden når det gjelder debatten på Facebook og sosiale medier mer generelt. I boka kommer det blant annet fram at lavt utdannede deltar noe mer i nettdebatter enn andre, og at generelt i befolkningen diskuterer én av tre politikk og samfunn på nettet. Facebook er den største arenaen for slik debatt. En av bokas konklusjoner er at debatten om innvandring på nettet er særlig polarisert.
Les også:
Legger om kommentarfeltet
Minoriteter er langt mer utsatt i offentligheten
Mange er redde for å delta i nettdebatten
