– For en tid tilbake fikk vi en henvendelse fra en videregående skole. De ville vite om vi hadde oversatt informasjon om utviklingshemning og hva vi som organisasjon kan tilby våre medlemmer. Det hadde vi ikke, og det var slik vi fikk ideen til dette prosjektet, sier Tone Hammerlund, organisasjonssjef i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).
Nå foreligger det brosjyrer på seks språk, både elektronisk og trykt form. Den elektroniske versjonen kan lastes ned fra NFUs hjemmesider.
– Vi satset på språkene norsk, engelsk, samisk, urdu, arabisk og somali. Vi skulle selvsagt gjerne ha hatt med flere språk også, men det var det dessverre ikke ressurser til. På bakgrunn av anbefalinger fra eksperter tok vi de språkene som til sammen når ut til flest mulig mennesker, sier Hammerlund.
Sammensatt befolkning
Hammerlund har vært prosjektleder for arbeidet med å oversette informasjon til viktige innvandrerspråk i Norge.
– Innvandrerbefolkningen i Norge er meget sammensatt med hensyn til språkkunnskaper, utdannelsesnivå, kjennskap til det norske hjelpeapparatet osv. Det har vært et poeng for NFU gjennom prosjektet å lære om ulike gruppers behov. Det finnes for eksempel ikke et fullstendig dekkende ord for utviklingshemning på alle språkene vi skulle oversette til. Slike ting har vi blitt oppmerksomme på underveis, forteller hun.
Det er trykket opp 10 000 eksemplarer på norsk og engelsk, 4000 på samisk og 6000 på de øvrige språkene.
– Nå skal vi i gang med distribuering og markedsføring. Vi sender brosjyrer til alle våre 190 lokallag og 19 fylkeslag. Vi sender dessuten til sentrale aktører som helsestasjoner og fagpersoner og -instanser. Vi legger dessuten brosjyrene ut på nettet.
Hammerlund forteller at NFU kommer til be alle lokallagene om å ta kontakt med skoler, helsestasjoner, fastleger, habiliteringsavdelinger på sykehusene osv for å få spredt brosjyrene.
– Hvordan vil dere forsikre dere om at brosjyrene blir tatt i bruk?
– Vel, det er et møysommelig arbeid. Ofte er det ikke nok å legge brosjyren tilgjengelig hos fastlegen eller helsestasjon. Det kan være en sikrere metode i mange tilfeller å oppsøke steder der minoriteter samles, f eks kulturelle arrangementer i regi av innvandrerorganisasjoner, osv. Dessuten er det viktig å komme i kontakt med det vi kaller portåpnere. Det kan være ildsjeler i nærmiljøene, ledere for innvandrerorganisasjoner eller andre med høy status i ulike miljøer. Slike personer kan bidra til å skape åpenhet og redusere fordommer rundt det å ha et barn med en utviklingshemning.
Minoriteter som medlemmer
Hammerlund legger ikke skjul på at brosjyrene er del av en strategi for å rekruttere flere medlemmer.
– Vi har dessverre sett at vi har få medlemmer med minoritetsbakgrunn og at det kan være vanskelig å nå ut til nye potensielle medlemmer. Det er noe av bakgrunnen for at vi søkte penger til dette prosjektet. Samtidig har vi som sagt fått henvendelser fra blant annet skoler som har ønsket seg oversatt materiale. Så vi visste allerede før vi begynte at behov er der.
Hammerlund er nøye med å understreke at NFU har som mål å være en organisasjon som gir hjelp og støtte til medlemmene.
– Vi har blant annet to juridiske rådgivere som kan hjelpe til i vanskelige saker. I Norge har personer med funksjonsnedsettelser heldigvis gode rettigheter, men det er langt fra alltid at kommunene oppfyller disse rettighetene i praksis. Det er her våre rådgivere kommer inn. Forskning viser at innvandrere og etnisk norske som har barn med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemninger har mange av de samme utfordringene. Forskjellen er mindre enn man kanskje skulle tro.
Oppfylle rettigheter
Det koster riktignok penger å være medlem, men det koster langt mer å få advokathjelp, hvis det er det man trenger, mener Hammerlund.
– Vi har også tilbud til våre medlemmer om likepersonsarbeid, det vi før kalte likemannsarbeid. Som medlem kan du få veiledning av andre, mer erfarne medlemmer. Dersom du har problemer med å få oppfylt de rettighetene du har, dersom du trenger råd om hjelpemidler eller annet, kan det være vel så nyttig å snakke med en som har gått gjennom det samme som med en ekspert eller jurist.