Foto: Eystein Hansse/NTB.
- Har Raja og Listhaug rett om innvandring? - 19.09.2024
- Faktisk.no: Rett og galt i debatten om støtten til ukrainske flyktninger - 13.02.2024
- Dette vet vi om ukrainske flyktninger i Norge - 05.02.2024
En uke før valget i 1987 gjorde daværende Frp-formann, Carl I. Hagen, noe som skulle få mye oppmerksomhet. På et valgmøte i Rørvik i Trøndelag leste han opp et brev han mente å ha fått fra en muslimsk innvandrer.
I brevet sto det at Hagen kjempet forgjeves, og at islam ville seire i Norge også.
En dag vil moskeer være like vanlig i Norge som kirker er det i dag. Mine barnebarns-barn vil oppleve dette jeg vet, og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal Norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk!
Videre sto det at «vi føder flere barn enn dere», og at en dag skal «det vantro korset» i det norske flagget bort.
Brevet var undertegnet Mohammad Mustafa, og det var oppgitt en adresse i Oslo.
Brevet deles fortsatt
De siste årene har bilder av det håndskrevne brevet flere ganger blitt delt på Facebook. Ikke alle som deler og kommenterer bildet har imidlertid fått med seg historien bak det såkalte Mustafa-brevet.
Det ble nemlig raskt avdekket at det ikke var Mohammad Mustafa som hadde sendt brevet til Hagen. Allerede dagen etter valgmøtet ba Frp-politikeren den pakistanske innvandreren om unnskyldning, og et drøyt år etterpå inngikk de to forlik.
Det 34 år gamle brevet ble nylig delt i Facebook-gruppen Sylvi Listhaug fan-klubb. «Utrolig frekt brev å sende til Carl I. Hagen», skrev personen som delte det.
Det såkalte Mustafa-brevet har blant annet blitt delt i Facebook-gruppen Sylvi Listhaug fan-klubb. Der har det utløst hatske angrep på muslimske innvandrere.
I kommentarfeltet gikk flere til angrep på innvandrere til Norge:
Ja, her ser vi hva slags rabiate personer vi har sluppet inn i landet!
Stopp barnetrygden etter 2 barn så er det snart stopp for ynglingen.
Mohammad Mustafa – må spørre – er det deres oppgave kun å ødelegge vårt trygge Norge. Om alt vi nordmenn står for er så uriktig i ditt syn og levesett, hvorfor ikke bli der du kommer ifra.
Han vil ikke tilbake for der har de ikke NAV.
Hadde sjekket telefonkatalogen
Tilbake til 7. september 1987 og den fullsatte samfunnssalen i Rørvik. Da Hagen under valgmøtet ble spurt om Frps flyktningpolitikk, dro han fram et brev han hadde fått tilsendt to måneder tidligere.
– Jeg vil gjerne svare med å lese noe for dere, sa Hagen og leste hele brevet høyt, ifølge VGs reportasje publisert 8. september.
VG skrev også at Hagen hadde forsøkt å få avisen til å trykke brevet, men at det hadde blitt avslått fordi «innholdet kan være egnet til å spre rasistiske holdninger i Norge».
– Jeg har hatt store betenkeligheter med å bruke brevet. Men nå har vi sjekket at avsenderen finnes. Han står oppført på samme adresse i telefonkatalogen, uttalte Hagen.
Påstått avsender reagerte sterkt
Rundt midnatt samme kveld som Hagen leste opp brevet, ringte reportere fra VG på døren til Muhammad Mustafa i Oslo. Han sto oppført i telefonkatalogen på adressen som var oppgitt i brevet, men hadde flyttet i februar samme år.
Mustafa nektet for å ha skrevet brevet, og spekulerte i at brevskriveren hadde funnet navnet hans i telefonkatalogen. Han reagerte sterkt på at Hagen hadde lest opp brevet uten å kontakte ham først:
– VG klarte å finne meg i løpet av noen få kveldstimer i går kveld, i natt. En partiformann, med de ressursene han har, burde jo klart det samme. Det som har skjedd skader meg. Og brevet kan skade innvandrerne som gruppe.
Både Mustafa og hans advokat Tor Erling Staff sa at de ville be politiet etterforske hvem som hadde sendt brevet. Det har likevel aldri blitt kjent hvem som sto bak.
Hagen beklaget
Allerede dagen etter at Hagen leste opp brevet, arrangerte VG et møte mellom ham og Muhammad Mustafa. Hagens unnskyldning var den eneste saken på VGs forside 9. september 1987.
– Beklager, jeg burde ha sjekket bedre. Jeg er tatt med buksa nede. Noen har klart å lure meg, sa Hagen til Mustafa, ifølge VG.
Mustafa viste også fram førerkortet sitt, slik at Hagen kunne sammenligne signaturen hans med underskriften på brevet. Frp-formannen hadde nemlig bedt om en skriftprøve natten før, da VG konfronterte ham med at det ikke var Mustafa som hadde skrevet brevet.
Inngikk forlik året etter
Selv om Hagen beklaget, krevde Mustafa 500 000 kroner i oppreisning og erstatning fra partilederen. Senere gikk Hagen til motsøksmål mot både Mustafa og hans advokat. Flere forsøk på forlik strandet.
Men da de to møttes i Oslo byrett i november 1988, kom de til enighet. Forliket gikk ifølge NTB ut på at:
- Hagen beklaget at han leste opp brevet, og at han forsto og beklaget at opplesingen hadde ført til lidelser for Mustafa og hans familie.
- Hagen erklærte seg enig i at et slikt brev skal være verifisert før det brukes offentlig, og at han i framtiden vil være mer aktsom med slike brev.
- Mustafa droppet søksmålet mot Hagen, og Hagen droppet motsøksmålet.
- Partene måtte betale hver sine saksomkostninger, og ingen ble tilkjent erstatning.
