- Hani Hussein – fra FN til Latter Live - 16.12.2021
- Mislyktes med å nå alle gruppene med koronainformasjon - 14.12.2021
- Negar Bajoghli: – Jeg følte at jeg måtte gjøre noe - 08.12.2021
Bruken av biologiske aldersundersøkelser er et kontroversielt tema, og debatten har foregått mange år.
Denne uken har innvandringsgruppen fra Jussbuss arrangert en debatt om identitetsvurderingene som utlendingsmyndighetene foretar ved behandling av
søknader om oppholdstillatelse. Jussbussen ønsker større oppmerksomhet og bevissthet rundt tematikken.
– Kan innvandringsregulerende hensyn gi seg utslag identitetsutredningens praksis? Hva føler dere i NOAS er signalene fra de nye myndighetene?
– Nå er det for tidlig å si noe om hvordan den nye regjeringen vil håndtere disse spørsmålene, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
Vektlegg hensyn til barns beste
I det nye Regjeringsplattformen slås fast følgende:
- Sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn.
- Gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak.
– Dette arbeidet håper vi raskt starter opp slik at hensyn til barns beste tillegges mer vekt i dag, sier Martinsen.
Helhetsvurdering fremfor medisinsk vurdering
I rapport om aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere over eller under 18 år kommer NOAS med en rekke anbefalinger. Flere av anbefalingene er tatt med i UDI relativt nye rundskriv. Likevel mener NOAS at det fortsatt legges for stor vekt på medisinsk aldersvurdering.
– Det er en helhetsvurdering som skal gjøres, men alle momentene i helhetsvurderingen har usikkerhetsmomenter derfor så er det viktig at tvilen kommer søkeren til gode for å forhindre at barn blir ansett som voksne og dermed mister den barnesensitive vurderingen som barnet skal ha, og mister rettigheter og beskyttelse som barn, sier Martinsen.
NOAS har kommet med flere anbefalinger til UNE, blant annet:
- Legge mindre vekt på resultatet fra den medisinske aldersundersøkelsen ved aldersfastsettelse, enn det som er praksis i dag.
- Vektlegge søkerens psykososiale utvikling og ikke legge for stor vekt på utseende, når saksbehandler vurderer en søkers alder.
- Innarbeide i skriftlige retningslinjer på et detaljert nivå hvilke momenter en aldersuttalelse fra saksbehandlere skal inneholde. Relevante fagpersoner (eksempelvis psykolog og lege med erfaring med flyktningbarn) bør delta i arbeidet med utviklingen av retningslinjene.
FAKTA
- Dersom UDI tviler på at en enslig mindreårig asylsøker har oppgitt riktig alder, får en tilbud om aldersundersøkelse.
- Aldersundersøkelsen består av to deler, røntgenbilde av hånd og av tenner.
- Leger har vært kritiske til metoden som brukes fordi for her kan det oppstå stor variasjon