Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Slik uttalte ahmadiyya-muslimen Truls Noor Ahmad Bølstad (71) seg under sitt foredrag da menigheten hadde åpen dag i moskeen på Furuset.
71-åringen er godt kjent i kraft av å være en av Norges aller først konvertitter til islam. Allerede på 50-tallet gikk han over til ahmadiyya, en minoritetsretning innenfor den islamske troen.
Flere hundre fremmøtte, både menighetens egne medlemmer og andre, var lutter øre da den pensjonerte rektoren snakket om de vanskelige spørsmålene, blant annet om hvordan menigheten stiller seg i ytringsfrihetsdebatten. Her var Bølstad kategorisk.
– Ingen krenkelse i form av karikatur, eller annet sagt eller skrevet, kan legitimere drap. Livets verdi er i seg selv ukrenkelig og uvurderlig. For den som krenker troen eller profeten, er det ikke vi mennesker, men Gud selv som skal dømme. Vi som er vanlige mennesker, kan ikke påta oss en slik rolle.
– Ytringsfriheten skal bestå, med ytringsansvar. Vi som troende skal få lov til å føle oss krenket når profeten karikeres, men ikke gå til voldelige skritt, la han til.
– Gitt motsatt virkning
Bølstad mente at terroristene, istedenfor å “hjelpe troen” ved å ta livet av tegnerne, faktisk har gjort situasjonen mye verre.
– Før terrorangrepet nådde Charlie Hebdo ut til flere titusener i Frankrike med sine karikeringer av profeten. Nå har flere hundretusener på verdensbasis kjøpt det siste nummeret. Terroristene prøvde å stoppe bladet med vold, men konsekvensen har blitt at flere karikaturtegninger har blitt spredd. I tillegg til at man med sin ugjerning har skapt enda mer hat mot muslimer. En kan si de har gjort oss en stor bjørnetjeneste.
Selv forfulgt
Ordspråket til ahmadiyya-menigheten er Love for all, Hatred for none. Nestekjærlighetsbudskapet står sterkt innenfor menigheten, som ble stiftet under det britiske kolonistyret i 1800-tallets Punjab, og som siden 1970-tallet har vært en forfulgt minoritet i de fleste majoritetsmuslimske landene. I dagens Pakistan, der bevegelsen ble grunnlagt, har myndighetene som det eneste land gått til det skritt å erklære ahmadiyyaene som ikke-muslimer.
– Når vi selv har blitt forfulgt for det vi tror på, står for og mener av andre, så burde vi også være i stand å vise nestekjærlighet, selv når troen vår krenkes. Skriften forteller oss dette helt klart; vi må handle mot andre, mot ikke-troende, på samme måte som vi forventet å bli behandlet på.
FAKTA
Om Ahmadiyyabevegelsen
Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jamaat) er en islamsk trosretning med avdelinger i 206 land. Trosretningen aksepteres ikke som en del av islam av deler av det internasjonale islamske religionssamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen, Mirza Ghulam Ahmad, gjør krav på å være profet. Selv hevder bevegelsen at den ikke representerer noen ny religion, men at den viser islam i sin opprinnelige og rene form.
I 1980 kjøpte menigheten en villa på Frogner der de etablerte sin første moské, som i 1985 ble bombeangrepet av høyreekstremister tilknyttet Nasjonalt Folkeparti. Etterhvert ble moskéen for liten, og man startet planleggingen av en ny moské på Furuset. Bait-un-Nasr åpnet i 2011 som Nordens største.
I dag er det ca. 1500 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge, hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. Islamsk Råd Norge mener Ahmadiyya ikke oppfyller minstekrav til islam og godtar ikke menigheten som medlemmer.
(Kilder: Kari Vogt – Islam på norsk, pressandjournal.co.uk)
