Jahr med brevbombe

Tor Bach
Latest posts by Tor Bach (see all)

Allerede under rettsakens første dag hevdet Jahr at det var inngått en avtale mellom ham, Kvisler og Veronica Andreassen om at de skulle legge all skyld for drapet på ham siden han hadde tenkt å stikke uansett. Kvisler har på det sterkeste benektet at det eksisterte noen slik avtale, og haveder at Jahr fantaserer.

Jahr hadde bedt om å få komme med en kommentar, og påpekte at Kvisler benektet at det eksisterte en avtale mellom dem.

– For ca to måneder siden fikk jeg et brev fra Kvisler. Der prater han om den avtalen som han nekter for, sa Jahr, som dermed skapte kaos i retten.

– Jeg hadde helt glemt brevet, og viste det til Staff for to dager siden, men jeg har det i baklommen nå, sa han.

Lagmann Jan Flod beordret en pause, slik at alle partene fikk satt seg inn i innholdet av brevet. Etter pause måtte Kvisler nok en gang innta vitneboksen, og brevet ble lest opp.

Brevet som er datert den 24. eller 27 august i år, startet med Heil. Kvisler viser til at han har fått brev fra en Terje, som Jahr senere mente måtte være bootboyslederen Terje Sjølie, som for tiden soner dommer for bankran og drapsforsøk.

Setningen som Jahr hevder beviser at det eksisterte en avtale mellom de tre tiltalte i saken lyder:

“Lurte på om de var sure for noe. Har jo hørt noen rykter vet du. Men håper at du har fortalt dem om avtalen vår.”

Det var en svært offensiv Jahr som hadde ordet i retten i dag, og han er var knapt til å kjenne igjen fra fjorårets rettsrunde i tingretten, hvor han fremstod som ordknapp og nedtrykt.

Kvisler på sin side påstår at avtalen det vises til var en avtale om å holde tett om hvem som hadde sprengt en bil i luften på Bøler et par måneder før drapet på Benjamin Hermansen. I denne saken skal Veronica Andreassen ha tystet på Daniel De Linde og Dag Ludvig Sandby.

Denne forklaringen kan imidlertid komme i et noe underlig lys. Kvislers brev er sendt til Jahr i slutten av august, mens siktelsen mot de Sandby og de Linde ble henlagt flere måneder tidligere. Saken var med andre ord, i hvert fall formelt, ute av verden.

Langt verre er det for Kvisler at han hevder å ha brutt kontakten med det nazistiske miljøet allerede i fjor høst. Hvis Jahr har rett i at den Terje det vises til i brevet er identisk med Terje Sjølie, fremstår Kvislers brudd med miljøet som lite troverdig. Enda mer påfallende er det at Kvisler i brevet innleder med heil, og avslutter med “Stå på 88”. 88 er den tradisjonelle nazistiske guttebokkoden for Heil Hitler, og er neppe egnet som hilsen hvis man ønsker å fremstå som en som har brutt med nazistene.

Jahr på sin side entret vitneboksen og fastholdt at avtalen dreide seg om skylden for holmliadrapet, og hevdet at det aldri var laget noen avtale om bomben på Bøler.