Foto: dfo.no
Gjennomsnittlig ventetid for asylsøker som skal få sin sak behandlet i et annet land er redusert med 80 prosent i løpet av 2014, fra et halvt år til rundt to måneder.
Beregnet besparelse for asylmottakene er cirka 70 millioner kroner årlig, som følge av kortere oppholdstid før uttransportering, skriver NTB og Direktoratet for økonomistyring i en pressemelding.
Flere tusen måtte vente
I 2013 var det et stort antall såkalte Dublin-saker som ventet på behandling i Norge. Dette er saker som omfattes av Dublin-forordningen, en europeisk avtale om at asylsøknader skal behandles i det landet som asylsøkeren først kom til. Opphopingen av saker gjorde at flere tusen personer måtte vente unødig lenge for å få avklart sin situasjon. Hver femte asylsøker ventet på å bli overført til et annet europeisk land. En viktig årsak til den lange ventetiden var at sakene ble behandlet av tre ulike etater som ikke samhandlet om en koordinert og effektiv saksgang.
Gikk grundig til verks
I januar 2014 bestemte Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda seg for å gjøre noe med situasjonen, og startet samarbeidsprosjektet «Dublin fra A til Å». Målet med prosjektet var å effektivisere saksbehandlingsprosessen slik at asylsøkerne kunne få raskere avklaring.
Alle deler av søknadsprosessen ble kartlagt og grundig gjennomgått. I fellesskap lagde de tre virksomhetene en ny saksbehandlingsprosess hvor ulike hensyn ble vurdert i sammenheng. Hver etat måtte endre sin egen måte å løse oppgavene på.
Om Bedre stat- prisen
- Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kårer hvert år det virksomhetstiltaket som best har bidratt til å realisere vår visjon om effektiv ressursbruk i staten.
- Ved å anerkjenne suksessfulle aktiviteter og initiativ ønsker DFØ å stimulere statlige virksomheter til å arbeide systematisk med å oppnå effektiv ressursbruk.
- Målgruppen for DFØs pris er departementer og statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen.
- Prisen utdeles i januar på DFØs styringskonferanse, tidligere kjent som Årskonferansen.
- Alle innspill blir vurdert av en jury. Juryen plukker ut et knippe finalekandidater, og disse inviteres til å utdype sine tiltak.
Juryens begrunnelse
- Juryen vil spesielt berømme viljen til samarbeid mellom de tre etatene. Prisvinnerne har på en – bokstavelig talt – prisverdig måte tatt initiativ til forpliktende samarbeid.
- Etter et felles forbedringsprosjekt har de samarbeidende etatene justert sine egne rutiner og arbeidsprosesser, og etablert fast, operativ koordinering for å oppnå en mer effektiv og sammenhengende prosess – fra A til Å.
- De tre prisvinnerne har brukt prosesskartlegging og prosessforbedring som verktøy for utvikling. Mange statlige virksomheter bruker slike verktøy internt, og flere kunne med fordel gjort det. Men prisvinnerne går foran som gode eksempler på at dette også er verktøy som er godt egnet for samarbeid og forbedring på tvers av etatsgrensene i staten.
- Tiltaket er gjennomført, med tempo og kvalitet i både utvikling, implementering og ikke minst i oppnåelse av dokumenterte resultater både kvalitativt og økonomisk.
