Foto: HL-Senteret
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Over 500 elever jublet i det statsråden overrakte en håndfull med elevrepresentanter den prestisjefylte prisen. Utdelingen skjer i forbindelse med at Hermansen ble knivdrept 26. januar 2001 av nynazister.
Rektor Randi Elisabeth Tallaksen uttalte i forbindelse med prisutdelingen at det har vært viktig å inkludere elevene aktivt i arbeidet mot rasisme.
– Uten deres gode tips kan arbeidet aldri bli like bra. Vi i skolen er stolte over det vi har oppnådd, men vi skal fortsette å skape nye metoder i arbeidet mot rasisme, mobbing og diskriminering.
– Trist bakteppe
Utdanningsministeren viste til det triste bakteppet for prisen.
– En ung gutt ble myrdet utelukkende på grunn av sitt utseende. Fordi han hadde en annen hudfarge enn de som tok livet av han, og fordi de hadde bestemt seg for at det var grunn nok til å hate ham. Nyheten traff meg den gang som et knyttneveslag i magen, og forstatt er historien om Benjamin en av de som best illustrerer hva vi som samfunn ikke ønsker, og hva hat og rasisme kan føre til.
Likevel har det ut av denne tragedien kommet noe positivt.
– I dag samles vi i en feiring av det gode. Vi feirer det som skolen deres står for: inkludering, respekt, toleranse og fellesskap. Hvis vi står sammen hver dag, og tar stilling for de riktige verdiene, så er det fullt mulig å hindre at slikt skjer igjen.
Fokus på det gode miljøet
Juryen besto i år av har bestått av Marit Hermansen (lærer og Benjamin Hermansens mor) og representanter fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Antirasistisk senter, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Elevorganisasjonen og Sametinget. Einar Ove Standal (Utdanningsforbundet) har i år ledet juryens arbeid.
Juryleder Einar Ove Standal understreket viktigheten av at godt arbeid mot rasisme begynner med å endre negative holdninger i majoritetssamfunnet.
– I vår begrunnelse heter det at Uranienborg utmerker seg med kontinuerlig å stille spørsmål om hvordan man får et godt miljø på skolen, og stadig søke nye metoder og kunnskap for å finne gode svar. Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering har vært solid, og innføringen av en “trivselsagenda”, hvor elevene selv, i tillegg til lærere og foresatte har aktivt vært med i beslutningsprosessen.
– Nødt til å ta ansvar for fremtiden
En av elevrådsrepresentantene på Uranienborg sa det slik i sin takketale:
– Selv om dette er en dag hvor man skammer seg over at en ungdom på 15 år betalte med livet, så kan man også være stolt over vår skoles daglige arbeide mot rasisme og diskriminering.
– Benajamin hadde vært 29 år i år hvis han hadde fått leve videre. Han ble like gammel som det jeg er nå. Vi er nødt til å både se tilbake på tragedien, men også rette blikket fremover og jobbe for et bedre samfunn.
