Frank Rossavik, som er politisk redaktør i Bergens Tidende har intervjuet Ap-politikeren om Mohammed-karikaturene og ytringsfriheten. Tajik forteller til avisen at hun ikke hadde noe forhold til Charlie Hebdo før attentatet i Paris. Men hun mener den typen satire bladet står for, er en helt naturlig del av et sunt ordskifte.
– Alle kan ikke uttrykke seg som konger og statsledere, noen må også innta rollen som hoffnarr: Satirikeren som går lenger enn andre, og som på den måten tvinger frem nye erkjennelser, sier hun.
På spørsmål om hun savner slik satire i Norge, svarer hun at det ligger i den politiske og maktkritiske satirens natur at en som selv forvalter makt vanskelig kan etterlyse den.
– Men ja, det er et større rom for det frekke og frimodige enn det som blir inntatt, også i Norge.
– Noen vil alltid bli støtt
– Mange synes å mene at det skal være lov å harselere med religion, men at man ikke bør gjøre det dersom man risikerer å støte troende. Hva tenker du om dette? spør Rossavik.
– Det skjønner jeg ingenting av. Noen vil bli støtt uansett hva man harselerer med. De som blir støtt kan ikke ha definisjonsmakten på hva ytringsrommet skal være. Til de som blir støtt: De kan bruke ytringsfriheten til å fortelle at de synes det var støtende og eventuelt hvorfor, svarer Tajik.
– Er det likevel et poeng, som noen sier, at man bør unngå bestemte typer ytringer når disse kan skape eller forsterke konflikt mellom grupper? spør Rossavik.
– Også jeg kan selvsagt være normativ, og si at alle bør være snille med hverandre, men da er det ikke lenger en debatt om ytringsfrihet, da er det et atferds- og kommunikasjonsråd, svarer Tajik.