Foto: Illustrasjonsfoto: Konrad Lembcke/flickr
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
I et intervju med Fædrelandsvennen (sak bak betalingsmur) forteller Marianne Torp Skeie om situasjoner der hun føler hun blir overvåket i butikker, om eldre som tviholder på veskene sine idet de passerer og om medpassasjerer på bussen som velger å stå istedet for å sette seg ved siden av henne.
Torp Skeie er adoptert fra Colombia.
– Det er ingen god følelse ikke å bli sett på som alle andre, eller få samme respekt. Man blir litt irritert, grinete og forbannet, medgir hun.
Småbarnsmoren som de siste årene har bodd i Kristiansand er overrsasket over hverdagsrasismen i den lille byen. I hjembyen Oslo, der hun vokste opp, har det aldri skjedd henne, hevder hun.
– Ting har nok endret seg litt etter at jeg fikk barn. Jeg er så gammel at jeg klarer meg fint, men det er trist om vi i 2015 må lære barna våre at de bare må bite tennene sammen, for sånn er det å være brun i huden. Jeg synes det blir feil.
Behov for mer forskning
– Befolkningen på Sørlandet er nok litt mer skeptiske til blant andre innvandrere og homofile, og litt mindre inkluderende enn andre i Norge. Forskning tyder på det, sier forskeren May-Linda Magnussen fra Agderforskning til Fædrelandsvennen.
Sammen med Universitetet i Agder (UiA) og Senter for likestilling ønsker forskeren å bore dypere i lokalbefolkningens holdninger til mennesker med annen etnisk bakgrunn. Det skal handle om inkludering eller ekskludering i arbeids- og hverdagsliv, og hverdagsrasisme.
– Hva vi gjør i hverdagen for å bygge bro over etniske grenser? I en del miljøer er det liten kontakt mellom etniske nordmenn og andre. Da kan fordommer blomstre. Jeg tror veldig mange gjør ting de ikke er så bevisste på, men som virker ekskluderende.
