- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Rapporten er laget av det nye Kontraterrorsenteret og skal bidra til å forebygge radikalisering gjennom kunnskap om hvem fremmedkrigerne er.
– En del av de som ender som fremmedkrigere ute, nå spesielt i Syria, de slår dårlig ut på tilknytning til samfunnet. Fremmedkrigerne scorer lavt på utdannelse, er dårlig tilknyttet arbeidslivet, og hverken godt integrert eller tilknyttet det norske samfunnet, sier sjef i PST, Benedicte Bjørnland, til TV2.
PST-sjefen mener det må satses mer på forebygging, fordi vi nå vet hvem som er sårbare for radikalisering.
– Tidlig inngripen er det aller viktigste vi som samfunn gjør, forteller hun videre.
Tilnærmet ingen Syria-tilknytning
Inger Haugland sjef for Kontraterrorsenteret, et samarbeid mellom PST og Etterretningstjenesten, sier til TV2 at mange er relativt unge menn..
– Vi ser at det er påfallende få, tilnærmet ingen, som har familiær tilknytning til Syria. Det er mange som er født og oppvokst i Norge, og det er også etnisk norske konvertitter, sier Haugland.
De er bekymret for hva som skjer når fremmedkrigerne kommer hjem.
– Mange av de vil kunne få en spesiell status i ekstreme miljøer i Norge som kan gi stor påvirkningskraft i miljøene. Og de kommer hjem med et internasjonalt nettverk, handlingsvilje og gjennomføringsevne. Så vi mener at de kan ytterligere radikalisere miljøene, og også bidra til økt rekruttering, sier Haugland.