Skal forske på flerspråklige demente

“Pappa glemmer så lett. Problemet har blitt verre i det siste.”

Mange har hørt venner eller familie bekymre seg for aldrende familiemedlemmer som ikke lenger husker så godt. I Norge regner man med at 70 000 er rammet av demens og at over 200 000 mennesker er pårørende til noen som har denne lidelsen. Til sammen er altså rundt 300 000 mennesker berørt.

MultiLing Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo jobber for tiden med et forskningsprosjekt om eldre innvandrere, flerspråklighet og demens.

Det kommer til å bli stadig flere demente som ikke har norsk som førstespråk.

– Vitenskapens forståelse av hva som skjer når språket forvitrer som følge av demens, er mangelfull. Vi ønsker å ta forskningen ett skritt videre, sier professor Bente Ailin Svendsen. Hun er nestleder ved MultiLing og forsker blant annet på språklig endring og kommunikasjon i det flerkulturelle samfunnet.

Tester kun på norsk
Helsepersonell kan finne ut om en pasient lider av demens ved å bruke kognitive og språklige tester.

– Men disse testene er på norsk, og de tar ofte ikke høyde for at man kan ha bedre kompetanse i andre språk enn norsk. Testene tar heller ikke høyde for forskjeller i utdanning og kulturell bakrunn, sier Ingeborg Ribu som er forskerassistent på prosjektet og som har erfaring fra å bruke slike tester.

Ett av målene med forskningen er finne ut hvordan man kan bruke språklige og kognitive tester på begge, eller alle, språk, isteden for bare på norsk.

– Vi vil også se nærmere på hvordan pasienter og pårørende opplever endringer i språk og kommunikasjon gjennom sykdomsforløpet. I tillegg ønsker vi å intervjue pleiere og ansatte på sykehjem om hvordan de arbeider med flerspråklige pasienter, forklarer Svendsen.

Vil ha kontakt med pasienter
Forskerne ved MultiLing er derfor svært interessert i å komme i kontakt med eldre, pleiere og pårørende som kan delta i deres forskning. Senteret satser særlig på å få tak i eldre med pakistansk bakgrunn.

– Den enkle forklaringen på det er at det er flest i denne gruppen som nå begynner å nå en alder der demens slår inn. De fleste som rammes av sykdommen, er 60 år eller eldre. Den pakistanske minoriteten i Norge er både tallrik og har vært her lenge, påpeker Svendsen.

– Hvorfor er det viktig å finne ut mer om språkforståelse blant demens-pasienter?

– Dette handler blant annet om livskvalitet. Jeg har sett hjerteskjærende opptak fra sykehjem i Sverige der eldre som har mistet evnen til å snakke svensk fortvilet prøver å forklare at de ikke vil dusje. Men pleierne forstår dem ikke.

– Hva kan språkforskere bidra med for å gjøre helsevesenet bedre rustet til å ta imot flerspråklige demente?

– Demens ses ofte på som utelukkende et medisinsk problem. Men denne sykdommen har også sine sosiale, kulturelle og språklige sider. Kommunikasjon er jo grunnleggende for folk mottar pleie på en institusjon.

Flere i fremtiden
Norge er i endring, påpeker forskerne. Vi blir eldre, og samtidig blir befolkningen mer sammensatt.

– Vi vet ikke hvor mange med minoritetsbakgrunn som er rammet av demens. Det vi likevel kan si sikkert, er at det kommer til å bli stadig flere demente som ikke har norsk som førstespråk. Det skaper nye utfordringer for helsevesenet, sier professor Hanne Gram Simonsen, som også er involvert i prosjektet. Som forsker har hun har blant annet spesialisert seg på språkavvik hos barn og hos voksne med afasi og Alzheimers sykdom.

Vil følge opp
MultiLing har nylig oppnådd status som senter for fremragende forskning. Forskningsprosjektet om demens, som er i startfasen nå, er en pilotstudie. Målet på sikt er å få finansiert en longitudinell kohortstudie, det vil si en vitenskapelig undersøkelse der man følger et  stort antall personer  over tid slik at vi kan undersøke språkkompetanse før og etter at man eventuelt rammes av demens.

– Vi her på MultiLing er opptatt av å jobbe tverrfaglig for å bygge opp kunnskap. Derfor samarbeider vi blant med Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) om dette prosjektet, forteller professor Bente Ailin Svendsen.

– Bør institusjoner, f eks pleiehjem, i enda større grad etterstrebe å ha en flerspråklig stab for å møte fremtidens utfordringer?

– Det kan være ett mulig svar, ja, sier Svendsen.

FAKTA:
10 tidlige tegn på demens:

• Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen
• Problemer med å utføre vanlige oppgaver
• Språkproblemer
• Desorientering om tid og sted
• Svekket dømmekraft
• Problemer med abstrakt tenkning
• Feilplassering av gjenstander
• Forandringer i humør
• Atferdsendringer
• Tap av initiativ og engasjement

Alle symptomene som er nevnt her, kan også forekomme hos friske mennesker. Men de kan være tegn på demens hvis de er sterke og vedvarer over tid.

Mulitling, Senter for flerspråklighet ved UiO:

• Startet opp i 2013
• Senterets visjon er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordringer ved flerspråklighet
• MultiLing jobber med tre temaer:
  • Flerspråklig kompetanse i et livsløpsperspektiv
  • Flerspråklig praksis og språkvalg i et livsløvsperspektiv, og
  • Forvaltning av flerspråklighet i et livsløpsperspektiv