Foto: Scanstockphoto
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
I et nytt høringsbrev om endringer av statsborgerloven ønsker regjeringen at alle som ønsker å oppnå norsk statsborgerskap skal avlegge samfunssfagsprøve på norsk. Per i dag undervises og testes samfunnskunnskaper om Norge på morsmålet til den enkelte innvandrer.
– At man behersker den kunnskapen og kan svare på norsk, synes vi er et minstekriterium for å kunne bli norsk statsborger, sier Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp til NRK.
I tillegg til dette kravet ønsker regjeringen også at aldersgruppen loven omfatter skal endres. I dag gjelder den for alle mellom 18-55 år, mens regjeringen forselår at den skal gjelde for alle mellom 18-67 år.
Kravet om bestått norskkurs/norskprøve endres ikke.
Kritiske
Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk.
– Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven, sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.
Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper.
– Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole, sier Golden.
Også Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. Ombudet mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape.
– Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov, sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.
