Vil ha norsk alkoholkultur på timeplanen

– Moren min kunne si: “Hvis du drikker, Mirjeta, så ender du opp med å tisse bak en busk”, forteller Mirjeta Emini lattermildt samtidig som hun innrømmer at det er et snev av sannhet i historien.

Emini vokste opp i et område i Oslo med stor andel minoriteter. Mange hadde ikke noe forhold til akohol. I dag jobber Emini som organisasjonskonsulten ved IOGT. I jobben har hun som mål å lære innvandrere om norsk alkoholkultur. Hun er selv muslim og forteller at det verserte mange fordommer og myter blant innvandrerforeldre da hun var barn, og foreldrene tok gjerne i bruk skremselspropoganda om alkohol og drikking.

Da det store drikkepresset meldte seg under russetiden, opplevde hun at hun skled lengre og lengre bort fra de etnisk norske vennene sine. Hun viser til forskning som sier at innvandreres og minoriteters første møte med alkohol ofte er gjennom jobben.

– Hvordan håndterer de dette drikkepresset? Hvordan reagerer de når ungdommene begynner å drikke? Innvandrere skal lære om så mye og fungere i arbeidslivet og i det sosiale. Da er også alkoholkultur viktig å snakke om, for det handler til sist om integrering, sier hun.

Holder foredrag
Per i dag er ikke alkoholkultur en del av pensum i de 50 timene samfunnskunnskap for innvandrere, som er en del av den obligatoriske opplæringen blant annet for flyktninger. Emini jobber med å få dette inn på lærerplanen. I mellomtiden har hun, med støtte fra Helsedirektoratet, siden 2014 holdt foredraget “Intro – norsk alkoholkultur” for nyankomne innvandrere i Oslo og håper at det kan bli mulig å utvide tilbudet til flere byer. Hun forteller at det er et stort behov for å snakke om alkoholkultur fordi mange innvandrere har fordommer eller lite kunnskap om alkohol. De vet derfor ikke hvordan de skal håndtere press eller hvordan de skal forholde seg til at barna begynner å drikke.

– Vi vet at muslimsk ungdom drikker mindre enn norsk ungdom, og det vil vi styrke og støtte da vi selvfølgelig vil at alle ungdommer skal vente med å begynne å drikke til de er 18 år. Samtidig er det mange som kjenner på presset om å passe inn og være som “alle andre”. Og her er det viktig for oss å tilrettelegge for foreldrene slik at de kan ha en god relasjon og kommunikasjon med sine barn.

Hun understreker at prosjektet først og fremst handler om opplysning og forbygging, og forteller at hun også formidler at alkohol er en del av norsk kultur. Det viktigste er at man kan ta egne valg og vite hvordan man kan håndtere drikkepress. Det skal være akseptabelt å takke nei til alkohol, presiserer hun.

Til foreldrene formidler hun særlig viktigheten av å være gode rollemodeller og at en god relasjon og dialog med unger er forbygging i seg selv. Men for å kunne ha dette, må de ha kunnskap om alkohol:

– Hos minoritetsfamilier kan det være sånn at ungdommer kanskje har mer makt fordi de kjenner det norske samfunnet bedre enn sine foreldre. For at foreldre skal bli tatt på alvor i samtaler om alkohol er det derfor viktig at de kan ha fakta de kan slå i bordet med. 

På samme lag
En av de store bekymringene foreldrene har er hvordan de skal hindre ungdommen fra en tidlig debut alder og fordommer gjør at de blir utrygge på det norske samfunnet. Emini forteller at mange blir overrasket når hun forklarer at det finnes mange etnisk norske foreldre som bekymrer seg for det samme. De blir også mer betrygget når de får høre om alkoholloven eller effekten av ølgardiner i butikkene om kvelden.

–  Det er viktig at minoritetsforeldre kan forstå at vi er på samme lag, at vi vil de samme tingene for ungene våre uavhengige av om man er muslim, hindu, kristen eller ateist, sier hun.

Hun forteller også at hun oppfordrer foreldrene til å delta på arenaer, som dugnader i borettslaget eller aktiviteter barna går på,  der andre norske foreldre er slik at man kan alliere seg og jobbe sammen om forbygging.

Støtter forslaget
Mehmet Sönmez er lærer i 50-timers samfunnsfag for tyrkiske innvandrere som kommer til Norge. Han bruker å snakke om norsk alkoholkultur i sine timer selv om det ikke står på lærerplanen og mener det er et tema som er viktig å snakke om.

– De fleste som kommer fra Tyrkia er kjent med alkoholforbruk, men de kan ha en del fordommer om norsk alkoholkultur. De tenker ofte at nordmenn drikker mye, sier han.

Kun ett ekstratilbud
Det er Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX), som utarbeider lærerplanen for introduksjonsprogrammet. De har ingen planer om å få alkoholkultur inn på pensum, ifølge Beate Linnerud, seniorrådgiver i avdeling for integrering. IOGTs kurs om norsk alkoholkultur derimot er er ett av emnene Vox formidler som etterutdanningstilbud til voksenopplæringssentrene rundt i alle landets fylker, skriver hun i en epost til Utrop.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) som har det overordnete ansvaret for lærerplansutvikling for VOX skriver i en epost til Utrop at de på nåværende tidpunkt ikke vurderer å få alkoholkultur på timeplanen.