– Sikhisme handler også om miljø

På Sikh-tempelet på Alnabru i Oslo har folk samlet seg for å markere 14. mars, sikhenes årlige miljødag. En av representantene for gruppen Miljøsikh, Rupinder Kaur, forklarer at de er inspirerte av sikh-begevelsen i USA.

– Vår guru, Sri Guru Har Rai Ji, var opptatt av å bevare naturen, og sikher over hele verden jobber med kreative tiltak for å bevare miljøet. Sommeren 2013 holdt Dr Rajwant fra organisasjonen EcoSikh foredrag ved tempelet og oppfordret oss til å starte en miljøbevegelse innad i sikhmiljøet i Norge. De var Unge Sikher som satte det hele i gang, sier hun. 

Harveen Kaur er med i organisasjonen Unge Sikher som er intiativtakerne til Miljøsikh. Hun forklarer hvorfor hun mener sikher bør være opptatt av miljøet.

– Naturen, vannet, jorda og lignende er gaver fra Gud. Når vi får en gave fra en gjest, tar vi den imot med takknemlighet, vi kaster den ikke bort. På samme måte må vi ta vare på og være takknemlige for disse livsviktige gavene Gud har gitt oss, sier hun.

Hun peker også på viktigheten av å omsette ordene til handling. I den daglige bønnen “Ardaas” handler det om velferd for alle.

– Ber du bare, eller gjør du faktisk noe, spør hun salen retorisk. 

Kirkens grønne menigheter
Miljøspørsmål jobbes det også med på tvers av trossamfunn. Fra den Norske kirke er Silke Phalke, rådgiver i Kirkerådet, invitert til å snakke om hvordan kirken jobber med miljøspørsmål. Hun forteller om “Grønne menigheter”, et nettverk i menighetene som arbeider med å spre informasjon om miljøspørsmål.

Hun påpeker at noen selvfølgelig er uenig i dette engasjemenetet og lurer på hvorfor kirken bør bry seg om klima og miljø-spørsmål. I likhet med sikhene finnes det mange teologiske begrunnelser som viser til at menneskene har ansvar å forvalte jorden, både lokalt og globalt, sier hun.

Grønt engasjement
I etasjen under blir de oppmøtte inndelt i grupper. De får i oppgave av ungdomsgruppa å snakke om ulike grønne hverdagstiltak som kildesortering, ressurssparing og dyrking av planter.

Mens gruppene ivrig diskuterer, forteller Harveen Kaur om de ulike miljø-aktivitetene ungdomsgruppa har satt i gang.

– Vi har vinteraktiviteter ute på vinteren og gå/sykkelturer på våren som avsluttes med piknik og miljø-quiz.

Hun forteller at det er mange som har vist interesse for intiativet og at det planlegges flere aktiviteter utover året. En gruppe har allerede utarbeidet en konkret aktivitet, en dugnad med søppelplukking i nærmiljøet.

En kvinne som også har engasjert seg for miljøet i andre sammenhenger, er Balwinder Kaur, rektor for Punjabi-skolen i Oslo. Skolen tilbyr morsmålsundervisning og kulturaktiviteter for over 250 barn fra seks år og oppover, men har den siste tiden også integrert miljøspørsmål i undervisningen.

– Vi snakker om hvor lenge man bør dusje og deler ut frø så barna kan plante urter i blomsterkassene hjemme. Får vi først barna engasjerte, er det lettere å få med de voksne, sier hun.