Ofre for tvangsekteskap mangler oppfølging

Fem steder rundt omkring i landet finnes det strengt hemmelige botilbud for personer som har vært utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Fagfolk jobber med å hjelper de unge, både med praktiske ting og utfordringer knyttet til mestring, tilknytning og selvbilde. Men etter seks måneder er det slutt.

– Vi mener kravene til hvordan tilbudet må være forankret i hjelpeapparatet utenfor botilbudet bør være strengere. Noen av botilbudene er gode på det, mens andre overlater de unge mye mer til seg selv etter at de flytter ut, sier Julia Orupabo, prosjektleder ved Institutt for samfunnsforskning, til VG.

Sammen med forsker Marjan Nadim har hun sett på hvordan det nasjonale botilbudet møter behovene og følger opp de unge.

I skvis
Mange ansatte omgår også retningslinjene, mener forskerne. Hvis de opplever at de unge ikke er klare for å flytte ut, holder de ofte på dem lenger.

«Vi kunne sagt nei, vi kan ikke hjelpe, men vi velger å hjelpe. Vi blir skvisa og dette blir en større og større utfordring,» sier en ansatt til VG.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som organiserer hjelpetilbudet, vil se nærmere på forskernes anbefalinger og funnene i denne rapporten.

– Vi vil se se nøye på dette i det videre arbeidet med bo- og støttetilbudet. Hva som eventuelt gjøres, eller hvordan det vil gjøres, er for tidlig å si noe om, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til VG.