Foto: flickr.com
Verdens største leksikon på nett er ofte det første treffet man får når man søker etter informasjon, noe som gjør Wikipedia til en enormt innflytelsesrik gratiskilde, men en kilde som også gjenspeiler menneskelige feil.
Med artikler som i teorien kan skrives og endres – på rundt 300 språk – av alle med en internettforbindelse, står redigeringen sentralt. Mesteparten av den gjennomføres av anonyme frivillige.
– Jeg har alltid med meg PC-en min uansett hvor jeg går for å redigere Wikipedia, sier Alaa Najjar fra Midtøsten til nyhetsbyrået AFP.
– Det er en avhengighet, som vennene mine sier. Jeg foretrekker å si at det er lidenskapen min, fortsetter han.
I feilinformasjonen om koronapandemien har han blant annet oppdaget uriktige meldinger om at covid-19 har kostet kjente personer livet, samt overdrivelser av smitte- og dødstall i enkelte land.
– Jeg gjennomgikk hundrevis av artikler under koronapandemien og har avvist mange villedende eller feilaktige endringer, sier Najjar.
Najjars arbeid gjorde at han i august mottok prisen «årets Wikimedian».
Selv om Wikipedia er en viltvoksende plattform, ønsker nettstedet ikke å tjene penger. Det gjør at Wikipedia unngår kritikk for å prioritere profitt over sikkerhet, noe eksempelvis Facebook har opplevd.
I stedet har Wikipedia frivillige som er dypt engasjert i å oppfylle nettstedets målsetting om å kunne tilby skriftlig kunnskap gratis. Det kan likevel være en utakknemlig jobb å fjerne tvilsomme artikler og endringer fra plattformen.
– En redigerer kalte meg for en «vandal» for å fjerne informasjon som ikke inneholdt kilder, sier Ksenia Coffman.
En skrivestil som ignorerer krigens grusomheter, som holocaust, og romantiserer tyske styrker, kjennetegner en subkultur som prøver å få innpass på Wikipedia.
– Hvorfor møter jeg motstand når jeg prøver å rette dette ved å fjerne disse ikke-kildebaserte tekstene som bare glorifiserer disse antatte nazistiske krigsheltene? spør Coffman, som bor i California, men som vokste opp i Sovjetunionen.
Hun sier at motstanden fra disse gruppene, samt redigerere som ikke liker å bli utfordret, bare gjøre henne enda mer motivert til å bekjempe feilinformasjonen.
I skriftlige publikasjoner har kvinner generelt vært mindre representert enn menn. Når Wikipedia krever pålitelige, publiserte kilder fra akademia eller nyhetskanaler, spiller det inn, bemerker Rebecca O’Neill fra Dublin.
– Wikipedia er et ubehagelig speil å vise til verden, siden det speiler alle de systematiske kunnskapshullene vi har, sier hun.
I 2015 var kun 15 prosent av Wikipedias engelskspråklige biografier om kvinner. Det utløste et forsøk på å utjevne forskjellen, og i dag har andelen steget til 19 prosent.
O’Neill var blant bidragsyterne, og hun skrev 19 biografier om kvinner for hver hun skrev om en mann.
– Jeg som individ kan tilby noe. Jeg skal bare sette av tiden og gjøre det istedenfor å tenke for mye på det. Det er noe jeg kan gjøre, sier hun.
