Foto: Claudio Castello
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
Det er analysebyrået Retriever som står bak undersøkelsen. I likhet med funn fra Retrievers undersøkelser i 2009 og 2011, kommer personer med innvandrerbakgrunn kun til orde i to prosent av artiklene i datamaterialet i 2014.
– Medieanalysen er omfattende og belyser mange sider ved hvordan innvandrere omtales i norske medier. Vi har benyttet både kvalitatv metode og kvantitative tall i arbeidet med analyse, sier kunde- og analysesjef i Retriever, Kristina Nilsen.
Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger (i dag på 14,9 prosent), er representasjonen i mediene altså konstant. I praksis betyr dette at innvandrerne er blitt stadig mer underrepresentert. Likevel er det en god del som velger å ta ordet selv og skrive innlegg til avisene. Ett av fire debattinnlegg om innvandringsrelaterte tema er skrevet av personer med innvandrerbakgrunn. Brorparten av debattinnleggene har dreid seg om religion, hvor særlig radikal islam har vært hovedtema i 2014.
Analysen reflekterer også over noen konkrete tiltak som å øke andelen journalister og redaktører med innvandrerbakgrunn, og viser til at dette har hatt noe effekt når det gjelder kvinnerepresentasjon i mediene. Men fordi andelen med innvandrerbakgrunn er i stadig vekst, gir det også en tilleggsutfordring. Retriver skriver i sin analyse at dersom mediehusene og redaktørene har samme ambisjon om å speile innvandrerbefolkningen som de har om å speile kvinnene i Norge, er det langt igjen til mål.
Kriminell = utlending
Ifølge analysen opplyses det om etnisk bakgrunn i én av fire artikler, når personer med innvandrerbakgrunn intervjues. Sammenlignet med funn fra 2009 og 2011 er det en økende tendens til at intervjuobjekter med innvandrerbakgrunn uttaler seg uten at det blir gitt opplysninger om deres bakgrunn. Dette avhenger likevel av hva sakene dreier seg om. I tilfeller der innvandrere omtales ut fra et problemperspektiv, blir det dobbelt så ofte oppgitt hvilket land personen opprinnelig kommer fra, som når artikkelen har et ressursperspektiv.
Analysen viser at personer med innvandrerbakgrunn oftere fikk rollen som «mistenkt», «offer», «ekspert» og «case» i løpet av fjoråret, sammenlignet med tall fra 2011. Samtidig figurerer personer med innvandrerbakgrunn oftest som «vanlig borger i samfunnet» i nyhetsartikler, leder og kommentarartiklene.
– Det er gledelig at innvandrere i større grad uttaler seg som vanlige medlemmer i samfunnet. De bør bli enda mer synlige i mediebildet. Det sier IMDis direktør Geir Barvik på IMDIs nettsider.
Han håper at undersøkelsen kan bidra til å øke medienes bevissthet rundt kildebruk.
