Foto: Are Vogt Moum
– Mange kvinner lever i voldelige ekteskap mye lenger enn nødvendig. De tør ikke si fra fordi de er redde for å miste oppholdstillatelsen, sier Sunniva Ørstavik, Likestillingsombud.
I 2013 kom 4200 mennesker til Norge fordi de giftet seg med en person bosatt her, de er såkalte familieinnvandrede. (En god del kom også fordi allerede var gift eller i familie med innvandrere med oppholdstillatelse, se statistikk fra SSB her).) De tre første årene avhenger oppholdstillatelsen av at man er gift. Deretter får man fast opphold og kan søke om videre tillatelser, og etter hvert statsborgerskap, på selvstendig grunnlag. Regjeringen foreslo nylig å heve grensen til fem år.
– Likestillingsombudet er bekymret for konsekvensene dette vil få for kvinner som lever i voldelige forhold. Vi vet at det allerede i dag er et betydelig problem med mørketall på dette området, altså at voldsutsatte kvinner ikke anmelder den voldelige ektemannen fordi de frykter at de da må forlate landet. Derfor velger de å vente til det har gått tre år, for så å gå fra mannen og kanskje også anmelde ham. Dersom regjeringen får gjennom sitt forslag, vil det bety at mange hundre, kanskje flere tusen kvinner, vil føle seg tvunget til å forbli i voldelige ekteskap enda mye lenger enn i dag, forklarer Ørstavik.
Flere saker som bekymrer
I en rapport som ombudet nylig lanserte som et supplement til Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD), går de gjennom en rekke områder der de er bekymret for innvandreres og minoriteters rettigheter, blant annet når det gjelder rett til kvalifisert tolk, myndighetenes bekjempelse av kjønnsbasert vold og reglene for familiegjenforening. En av problemstillingene ombudet tar opp, er den foreslåtte femårsregelen.
– Dere påpeker selv i rapporten at Norge allerede har et lovverk som unntar voldsutsatte kvinner fra det ordinære regelverket. Personer som har blitt mishandlet av ektefelle, kan søke om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag før de har oppfylt kravet til tre års botid. Hvorfor da denne bekymringen?
– Altfor mange kvinner benytter seg ikke av denne regelen. Det kan være fordi de frykter å ikke bli trodd av myndighetene, eller at de ikke stoler på at regelen faktisk håndheves. Enkelte er nok også uvitende om regelen, eller tror den ikke gjelder dem. Lovgiverne bør forholde seg til realitetene ute blant folk, ikke bare til hva som lar seg oppnå på papiret. Myndighetene kan ha gode argumenter for at det bør gå en viss tid fra man gifter seg til man kan søke om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. I normale tilfeller er dette ikke noen stor sak. Men min oppgave som likestillingsombud er å se på hvordan byråkratiske regler og myndighetenes handlinger og vedtak påvirker sårbare grupper. Vi ser i dette tilfellet at regelverket i praksis gjør livene til voldsutsatte kvinner enda vanskeligere. Unntaksadgangen fungerer ikke i praksis.
Departementet: – Vil vurdere konsekvensene
Justisdepartementet forklarer overfor Utrop at de for tiden utarbeider et høringsbrev om forslaget om å heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre år til fem år.
– Forslaget har sitt utspring i samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet. Forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer vil bli sendt på offentlig høring i løpet av våren. I forbindelse med høringen vil departementet særskilt vurdere konsekvensene av et hevet botidskrav for personer som utsettes for mishandling i samlivsforhold, og vurdere behovet for avbøtende tiltak. Høringsinstansene vil særskilt bli bedt om innspill knyttet til problemstillingen, skriver Andreas Skjøld-Lorange, som er senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, i en epost til Utrop.
