Foto: Enrique Saldivar/Flickr
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Fram til 1. desember i år, var 127 personer siktet eller domfelt for familievold. Av disse hadde 43 prosent (55 personer) innvandrerbakgrunn.
– Årsakene er komplekse og hvert tilfelle unikt, men dersom man skal trekke ut noen forklaringer i sakene der det er minoritetsproblematikk, så er det kulturbakgrunn, traumatisering og til dels manglende integrering, sier Einar Skarpeid, familievoldskoordinator i Agder politidistrikt, til Fædrelandsvennen.
Oppdragelsesmetoder fra opprinnelseslandet
Familievoldsakene dreier seg både om vold mot partner og vold mot barn. I de sakene som dreier seg om vold mot barn, er problemene ofte de samme om gjerningsmannen er etnisk norsk eller har innvandrerbakgrunn. Det kan dreie seg om problemer som rus og psykiske problemer i begge tilfeller.
– Foreldre med minoritetsbakgrunn tar med seg bruken av vold mot barna i oppdragerrollen. Foreldrene gir utrykk for at de ikke har noen andre virkemidler i oppdragelsen av barna enn det de er vant med fra hjemlandet. Vi må stille oss spørsmålet om integreringsprosessen er god nok, men jeg er tydelig på at vold mot barn er straffbart i Norge, og det må vi alle forholde oss til, sier Skarpeid.
Ofte traumatiserte
Einar Skarpeid mener at man også må huske på at gjerningspersonen i familievoldsaker ofte har problemer med sin psykiske helse.
– Uavhengig om voldsutøver er fra en minoritet eller etnisk norsk, erfarer jeg at voldsutøveren sliter med egen psykisk helse i større eller mindre grad. Det er mange årsaker til dette, men alvorlig traumatisering fra hjemlandet er ikke uvanlig, sier han.
