Foto: Flickr
Det finnes etter hvert flere store moskébygg i Oslo. De fleste av dem ligger i østre del av sentrum, men det finnes også en del større bygg i drabantbyene. I Åkerbergveien på Tøyen ligger en av Oslos eldste og mest kjente moskeer, den karakteristiske blå moskeen til World Islamic Mission, som åpnet i 1995.
Selv om WIMs moské kan skryte av et bruttoareal på 1260 kvadratmeter, fliser med kalligrafier fra Iran og Spania, en lysekrone fra Tyrkia og persiske tepper på gulvene, er den langt fra den dyreste i Oslo. Da den den omstridte moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen på Grønland ble åpnet i 2006, ble de totale byggekostnadene anslått til 93 millioner kroner. En enda dyrere moské ble åpnet på Furuset i 2011, nemlig Ahmadyyia-moskeen, som Hegnar.no har anslått kostet 100 millioner å bygge. Til sammenligning kostet WIMs moské 17 millioner.
I en rapport skrevet for Utrop, “Moskeene i Oslo”, er det gjort en kartlegging av moskeene i Oslo. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over hvor mye de ulike moskeene har kostet, og hvordan de er finansiert. Det er også oppsummert hvor mye de ulike trossamfunnene får i statsstøtte. (Se faktaboks.)
Vi ønsket å få midler fra muslimske land som Saudi-Arabia, men norske myndigheter ønsket ikke å gi tillatelse.
Fikk ikke støtte
Når det skrives om finansiering av moskébygg, følger det ofte spekulasjoner om noen kan ha mottatt penger fra utlandet. Iran og Saudi-Arabia har vært nevnt i norske aviser flere ganger. Særlig islamfiendtlige debattanter har fremstilt det som om støtte fra utlandet er ganske vanlig i Norge, og at moskeer kan være under ideologisk påvirkning fra tvilsomme regimer. Norske islamforskere er imidlertid mer skeptisk til om det finnes slike koblinger, og hittil er det ikke avdekket direkte finansiering av moskebygg fra udemokratiske regimer.
– Da vi skulle kjøpe lokaler til moskeen, hadde vi aksjoner og kampanjer for å samle inn penger. Vi hadde ikke råd til å kjøpe eiendom, så vi måtte gjøre en ekstra innsats over mange år for å få inn nok penger til dette.
Han mener det er skapt et galt inntrykk av at det er lett for moskeer å få støtte fra Saudi-Arabia.
Hard konkurranse
– Da vi skulle kjøpe lokaler, forhørte vi oss blant annet med mulige donorer i Saudi-Arabia. Vi ba om støtte fra ulike institusjoner der, så vidt jeg husker var det snakk om banker og firmaer. Vi kom tilbake med null kroner. Det var også snakk om lån, men ingen ville låne oss heller. Ikke glem at det er hard konkurranse om pengene fra Saudi-Arabia. Mange menigheter i fattige land i Asia og Afrika ønsker bidrag. Med pengene det koster å bygge én moské i Norge, kan man finansiere ti vannprosjekter i Afrika. Da er det ikke så vanskelig å forstå at saudiarabiske givere heller prioriterer fattige land.
Ghozlan mener det er feil å hevde at dersom man får penger fra Saudi-Arabia, er man nødvendigvis kontrollert av saudiarabiske myndigheter.
– Det er minst tre misoppfatninger her: For det første er det ikke slik at det meste av pengene kommer fra den saudiarabiske staten. Så vidt jeg vet er det ingen i Norge som har fått støtte fra den saudiarabiske staten. For det andre er det ikke slik at de fleste givere krever eller klarer å holde full kontroll med de moskeene de bidrar til å finansiere. Jeg kjenner til noen moskeer i Europa som har blitt bygget med penger fra Saudi-Arabia, men hvor de lokale lederne har full kontroll med det som skjer i moskeen og ikke lar seg påvirke av donorer.
– Hvorfor syntes dere det var ansvarlig å se etter givere i Saudi-Arabia?
– Som jeg har forklart, er det ikke slik at alle saudiske givere ønsker å kontrollere dem de gir penger til. Giverne er ofte rike mennesker og/eller institusjoner som ganske enkelt ønsker å bidra til byggingen av moskeer. Det er ikke den saudiarabiske staten vi snakker om her. For oss er det klart at vi kan godta støtte fra inn- og utlandet, så lenge støtten ikke er betinget.
Viktig med statsstøtte
Ghozlan innrømmer imidlertid at det finnes eksempler på at Saudi-Arabia har direkte kontroll med moskeer i andre land Europa.
– Hvis jeg ikke tar feil, finnes det i London minst én moske som er finansiert av Saudi-Arabia og hvor saudiene har plukket ut imamene osv.
– Hvor viktig er statsstøtten i denne sammenhengen?
– Den har veldig mye å si. Statsstøtten gjør at man står på egne ben, man overlever i alle fall. Hvis trossamfunnene ikke hadde hatt den, så måtte de i mye større grad lett etter penger andre steder, f eks i utlandet.
Fikk ikke godkjenning
Det er også andre moskeer i Oslo som har forsøkt å få penger fra Saudi-Arabia, men som har gitt opp. Forstander ved moskeen Tawfiiq Islamsk Senter (TIS), Abdibasid Ali Mohamed, forklarer til Utrop i en epost at senteret verken mottar eller har mottatt midler fra utlandet. Moskebygget de har nå, er finansiert med oppsparte midler, skriver han.
Innsamlingen startet i 1997. Etter ti år, i 2007, kjøpte de tomten.
– Vi ønsket å få midler fra muslimske land som Saudi-Arabia. Saudiske myndigheter krevde at TIS skulle fremlegge dokumentasjon på at det er ok fra norske myndigheter å få støtte til bygget. Norske myndigheter ønsket ikke å gi tillatelsen, og dermed kunne ikke TIS få midler. Ellers er alt finansiert med donasjoner fra medlemmene. Vi har ordnet avtalegiro til bidragsyterne. Alle innsamlede midler er godkjent av autorisert regnskapsfører, skriver forstanderen.
Heller ikke Tawfiiq er kjent med at noen moskeer i Norge er finansiert med midler fra muslimske land.
– Når våre politikere uttaler seg i media om moskeer som finansieres med midler fra muslimske land, kan allmennheten lett oppfatte at dette gjelder for alle moskeer. Dette kan igjen føre til mer uønsket oppmerksomhet mot muslimer. Dette er vår oppfatning, skriver han.
Forsker: – Saudi-Arabia sprer sitt budskap
– Det er ikke noe nytt at Saudi-Arabia bruker ressurser på religiøs infrastruktur rundt om i verden. Det har vi sett mange eksempler på siden 1973, også i vestlige land. Men det betyr ikke at det følger krav om kontroll med når Saudi-Arabia bidrar til å finansiere en moské eller på annen måte bruker penger i andre land.
Det sier Sindre Bangstad, som er forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Han påpeker at det ikke er ulovlig for Saudi-Arabia å drive med påvirkningsarbeid i andre land.
– Saudi-Arabia har gått nokså stille i dørene i Norge. Det viser blant annet saken med Alnor-moskeen i Tromsø for noen år siden. Da gjorde saudiene et fremstøt for å få en offisiell godkjenning fra norsk UD før de ville bidra med penger til Alnor. Jonas Gahr Støre, den gang utenriksminister, avviste dette nokså kontant. Jeg tolker saudienes fremstøt overfor norske myndigheter først og fremst som noe de gjorde for å unngå å provosere unødig. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det saudiske regimet står for og søker å spre en religiøs ideologi, salafismen, som er ultrakonservativ. Men det er altså langt fra klart at det er noen lovhjemmel for å hindre dem i å gjøre dette i Norge, forklarer forskeren.
Dette er noen av funnene i Utrops rapport “Moskeene i Oslo”:
Til sammen hadde de muslimske trossamfunnene i Oslo 67.630 medlemmer i 2015. De mottok i alt nærmere 33 millioner kroner i statsstøtte, fordelt på 35 trossamfunn (to hadde ikke registrerte medlemmer og kvalifiserte dermed ikke til støtte).
| Navn | Medlemmer | Statlig tilskudd 2015 | Kjøpesum moské |
| Det islamske fellesskap Bosnia-Herzegovina | 9339 | 4.538.754 | 3,4 mill |
| Tawfiiq Islamske Senter | 6970 | 3.391.794 | 6,5 mill |
| Central jamaat-e ahl-e sunnat Norway | 6009 | 2.920.374 | 93 mill |
| Central jam-e-mosque World Islamic Mission, Norway | 4661 | 2.265.246 | 17 mill |
| Albansk islamsk kultursenter | 4173 | 2.028.078 | 8 mill |
| Islamic Cultural Centre Norway | 3655 | 1.641.095 | 75 mill |
| Den tyrkiske islamske union | 3094 | 1.503.684 |
6,5 mill |
| Det islamske forbundet – Rabita | 2838 | 1.379.268 | 20 mill |
| Ahmadiyya Muslim Jamaat | 1467 | 712.962 | 100 mill |
| Islamsk kultursentrum i Oslo | 1212 | 589.032 | 12,3 mill 12,5 mill |
| Tauheed Islamic Centre | 890 | 432.540 | 30 mill |
| Tyrkisk Islamsk Ungdomsforening (Millî Görüş) | 720 | 349.920 | 7,5 mill |
Forklaring: Tallene i tabellen baserer seg på tall fra Fylkesmannen, Hegnar.no og Utrops egne underøkelser. Der hvor det står flere beløp i kolonnen for moskebygg, er det snakk om separate bygg/eiendommer.
