Det menneskelige dramaet i de kalde skogene på grensen mellom Hviterussland og EUs østlige grense er etter hvert godt beskrevet. Det gjelder også migrantstrømmen som skjer i livsfarlige farkoster over Middelhavet mot Sør-Europa.
Men også andre steder utspiller det seg menneskelige dramaer blant folk som flykter fra nød og elendighet. En av verdens største migrantruter er den som går mellom Afrika og Saudi-Arabia.
Den 19 år gamle etiopieren Fentahun er blant tusenvis av migranter som prøver å forlate Afrika. Målet hans er altså ikke Europa, men den arabiske halvøy.
– Jeg ble fortalt at jeg kunne få en god jobb og mulighet til å forandre livet mitt. Folk sa at det ville være lett. Men det ble det ikke, forteller tenåringen med lav stemme til nyhetsbilde AFP.
Han befinner seg i Hargeisa, hovedstaden i den selverklærte, uavhengige republikken Somaliland i Somalia. Byen er et knutepunkt langs smuglerruten, der mange migranter befinner seg i en fastlåst og håpløs situasjon.
De kommer hovedsakelig fra Etiopia og Somalia og reiser fra Afrikas Horn over Adenbukta til det krigsherjede Jemen.
I Jemen må de krysse store områder preget av krigshandlinger. Håpet – og målet – er å få jobb i Saudi-Arabia og andre Golf-stater.
I mars omkom flere titalls migranter i en brann i et overfylt interneringssenter i Jemens hovedstad Sana. Samme måned druknet 20 mennesker da smuglere rett og slett kastet folk over bord på vei til Jemen. De fryktet at fartøyet skulle forlise fordi det var for tung lastet.
Mange blir svindlet alt før de legger ut på reisen.
I Djibouti blir kystlinjen nøye patruljert, noe som gjør det vanskelig for migrantene å reise. I Somalia er kontrollen svakere, derfor er Bosaso-alternativet mer populært, selv om det er en langt farligere rute. Migrantene må krysse isolerte, lovløse og ørkenaktige områder. Dagtemperaturene kan bli livstruende høye.
Fentahun forteller at han på sin månedslange vandring mellom Bosaso og Hargeisa møtte mange migranter som var i store vanskeligheter. Noen var blitt ranet eller fysisk mishandlet, og alle manglet desperat mat og vann.
– Jeg var svært redd. Det var en farlig reise, forteller han.
Farhan Omer fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) forteller at mange av dem som reiser, er enslige tenåringer.
– Noen av dem hadde ikke engang sko da vi fant dem, forteller han fra et hjelpesenter i Hargeisa.
– Jeg reiste for å skape et bedre liv for barna mine, forteller 35 år gamle Woynshat Esheto. Hun er alenemor til fire.
– Jeg klarte ikke å gi dem nok mat eller å sende dem på skole. Jeg så ingen andre muligheter enn å forsøke å reise for å få jobb som husholderske i Saudi-Arabia, forteller hun.
Men Esheto gikk tom for penger i Hargeisa.
I 2018 og 2019 var den verdens travleste, maritime migrasjonsrute. Over 138 000 migranter gikk om bord i fartøyer for å komme seg over til Jemen i 2019. 110 000 krysset over Middelhavet i samme periode.
Til tross for den store menneskestrømmen, får krisen liten oppmerksomhet – eller finansiell støtte.
– Krisene som påvirker og Europa og Nord-Amerika, når mye høyere opp i nyhetsbildet, sier Richard Danziger. Han er sjef for IOMs migrasjonskontor i Somalia.
– Det er frustrerende at denne krisen får så lite oppmerksomhet. Ingen ser ut til være særlig interessert i problemene til menneskene på Afrikas Horn, sier han.
– Jeg vet at jeg må over havet for å nå Saudi-Arabia. Jeg har aldri satt min fot i en båt, og jeg kan ikke svømme, forteller den 21 år gamle etiopieren.
– Men jeg reiser hvor som helst for å få en jobb, sier han. Han forlot landsbyen sin etter at han hadde hørt historier om det gode liv i Golf-landene.
