Foto: Olav André Manum
- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
Nylig lanserte Barne- likestillings og integreringsdepartementet gjennom LHBT-senteret en ny rapport om lhbt-befolkningens levekår på landsbygda.
Skeiv på bygda inneholder intervjuer med 24 informanter bosatt utenfor de store byene. Hensikten er å belyse deres livssituasjon og se på hvilke tiltak som kan tilrettelegge for bedre levekår for denne gruppen. Skeive med innvandrerbakgrunn (innvandrere og etterkommere) glimrer med sitt fravær fra rapporten.
Dette opprører generalsekretæren i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvergaard. Hun frykter for konsekvensene.
Det er også grunn til å frykte ringvirkningene av en slik usynliggjøring av minoriteter fra forskernes side.
– Ikke bare føler skeive med minoritetsbakgrunn seg frustrert over nok en gang verken å bli sett eller hørt, sier Øvergaard. – Det er også grunn til å frykte ringvirkningene av en slik usynliggjøring fra forskernes side.
Skeiv Verden er ifølge sin egen hjemmeside en en organisasjon for «personer med minoritetsbakgrunn som opplever forelskelse, seksualitet og tiltrekning til en av samme kjønn, enten disse definerer seg som homofile, lesbiske, bifile, skeive, transpersoner, queer, heterofile, ingen av delene eller noe helt annet.»
– Mer usynliggjøring
Øvergaard peker på at slike forskningsrapporter ofte brukes til å utarbeide og tilrettelegge for tiltak for grupper som opplever å stå utenfor. Øvergaard tviler på at Skeiv Verdens erfaringer vil veie like tungt som forskning når disse tiltakene skal utarbeides. Dermed vil også tiltakene forsterke usynliggjøringen av en gruppe som allerede i utgangspunktet strever med å bli sett og hørt.
Under den offisielle lanseringen av rapporten kom det fram at knapphet på ressurser var én av forklaringene på at man ikke hadde fått til å rekruttere et enda mer mangfoldig utvalg informanter. I rapporten er alle unntatt én informant etnisk norsk, den siste er same.
Øvergaard mener forklaringen ikke holder mål.
– Mange av våre folk er bosatt på «bygda», hevder hun. – Og mange er asylsøkere og flyktninger som faktisk blir aktivt bosatt i utkantstrøk. De burde ikke være vanskelige å få i tale.
– For vagt oppdrag
Med hensyn til ressurser mener hun dette spørsmålet bør kunne avgjøres allerede før prosjektet starter:
– Det bør være oppdragsgivers plikt å informere om hva de ønsker i utgangspunktet, sier hun. – For eksempel burde man her ha presisert at skeive med minoritetsbakgrunn og deres tanker og erfaringer skulle inkluderes i rapporten.
– Dersom man mangler ressurser, burde forskerne på sin side gjøre oppmerksom på at dette ikke er tilstrekkelig til å få til alt oppdragsgiver ber om, sier Øvergaard videre.
Hun mener det er avgjørende at denne delen av befolkningen og deres behov blir synliggjort nettopp gjennom denne typen arbeid. Det gir en organisasjon som Skeiv Verden bedre redskaper til å jobbe for inkludering, samtidig som samfunnet for øvrig blir gjort oppmerksom på og får tilgang til de store ressursene som finnes blant lhbt-befolkningen på landsbygda.
Mange trives
Skeiv på bygda forteller ikke uventet om delte erfaringer. Det er særlig på ungdomsskolen at opplevelsen av å stå utenfor er størst. Her opplever mange mobbing som nettopp går på kjønn og kropp. Rapporten slår også fast at mange trives og lever kvalitativt gode liv på «bygda», og at dersom de flytter, er det ikke lenger en flukt fra fordommer og undertrykkelse, men prosaisk nok på grunn av utdanning.
Rapporten leverer også en rekke forslag til tiltak som kan gjøre landsbygda mer mangfoldig og inkluderende og som på sikt også kan bidra til å redusere avfolkningen. For det første snakker man om en skole som dyrker likeverd og mangfold, for det andre må det skapes likeverd for skeive i offentlige tjenester og for det tredje må man konkret jobbe med likestilling og mangfold i utkantkommuner.
Skeive må inkluderes
Skeiv på bygda er levert av KUN, Senter for kunnskap og likestilling. Foruten Helga Eggebø har Marit Almli og Marte Taylor Bye stått som forskere.
– Skal dette fungere slik myndighetene ønsker, må man også inkludere skeive med minoritetsbakgrunn. Deres behov og levekår må også synliggjøres, sier daglig leder i Skeiv Verden, Susanne Demou Øvergaard.
– Skeiv Verden bommer
Forsker Helga Eggebø ved KUN Senter for kunnskap og likestilling mener Susanne Øvergaard bommer med deler av sin kritikk.
– Tiltakene vi foreslår, handler om at både offentlige tjenester og distriktsutviklingsprosjekter må ha et bredt og inkluderende mangfoldsperspektiv. Vi understreker at mangfold her ikke bare handler om kjønn og seksuell orientering, men også om diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, landbakgrunn, funksjonsevne og klasse. Jeg har vanskelig for å se hvordan disse forslagene øker usynliggjøringen av skeive med innvandrerbakgrunn.
Hun understreker at Skeiv Verden gjør en svært viktig jobb med å løfte fram ulike grupper skeives erfaringer.
– Vi er svært takknemlige for at Skeiv Verden hjalp oss med å videreformidle informasjon om prosjektet «Skeiv på bygda» i sine nettverk.
– Variert utvalg
Eggebø minner om at de 24 informantene er ulike når det gjelder seksuell orientering og kjønn, har ulik alder, kommer fra ulike regioner i landet, er ulike med tanke på organisasjonsmedlemskap og religion og flere andre variabler.
– Når vi hadde ulike erfaringer langs så mange variabler, sa vi oss fornøyd. Det mener jeg er både faglig forsvarlig og praktisk rimelig. Når det er sagt, så ville det absolutt vært både relevant og interessant med større variasjon når det gjelder klasse, etnisk minoritetsbakgrunn, alder og funksjonsevne, og vi kunne gjort mer for å få informanter med ulike erfaringer her, skriver hun i epost til Utrop.
På bakgrunn av kritikken Øvergaard kommer med, som hun mener er viktig, peker Eggebø på behov for mer forskning der flere diskrimineringsgrunnlag blir sett i sammmenheng, for eksempel seksuell orientering og landbakgrunn.
– En kunne for eksempel tenke seg et prosjekt om skeive flyktninger og asylsøkere, der en intervjuer personer som er bosett på ulike steder i Norge og ser på hva det har å si for livskvaliteten.
Direktoratet: – Åpent mandat
Utrop tok kontakt med Bufdir for å høre hvorfor de ikke sørget for å legge inn et spesifikt krav om at minoriteter skulle være med i rapporten.
– Utlysningsteksten var nokså åpen og la opp til at forskningsmiljøene selv skulle få lov til å definere hvilke forskjellsdimensjoner de ønsket å vektlegge og hvordan de ville rekruttere intervjupersoner. Men direktoratet vil vurdere om det kan være behov for å legge inn et spesifikt krav om at minoriteter skal med i framtidige rapporter. Bufdir har de siste årene igangsatt og fulgt opp en rekke prosjekter på lhbt-feltet, blant annet Fafo-rapporten “Åpne rom, lukkede rom”, som omhandler lhbt-personer i etniske minoritetsmiljøer. Denne rapporten ivaretar mye av det kunnskapsbehovet som etterlyses i Øvergaards kritikk, skriver Bjørn Lescher-Nuland seksjonssjef i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) i en epost til Utrop.
– Hva sier direktoratet til kritikken om at ressursene var for knappe til å lage en rapport som også inkluderer minoriteter og deres situasjon?
– Som oppdragsgiver er Bufdir svært tilfreds med denne rapporten, som kaster lys over livssituasjoner og problemer som i liten grad har vært i forskningens søkelys tidligere. Direktoratet legger stor vekt på å belyse livssituasjonen til ulike undergrupper i lhbt-befolkningen, men vi synes ikke det er hensiktsmessig å tematisere situasjonen til alle undergrupper i alle rapporter. Vi ønsker derimot å drøfte dette med Skeiv Verden ved en passende anledning i løpet av våren, sier Bjørn Lescher-Nuland seksjonssjef i Bufdir.
