Foto: Flickr
– At det er flere som melder fra om problemer, betyr at vi kommer i kontakt med flere. Vi kan ikke si at probleme er større nå, bare at flere sier fra, sier statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til VG.
Det er rådgivere ved ambassader i utlandet og skoler her i Norge som melder fra. Også Integrering- og mangfoldsdirektoratets regionkontorer og et kompetanseteam får inn saker og melder videre. Ut fra dette lager IMDi en rapport. Terning forteller at mange av sakene oppdages på skolene.
– Ofte ser vi at det er rådgivere og lærere på skolene som gir beskjed. Det kan f eks være at de ser at elevene begynner å oppføre seg annerledes, sier han.
Minoritetsrådgivere jobber ved videregående og ungdomsskoler som har en mange elever med minoritetsbakgrunn.
I fjor fikk minoritetsrådgivere 157 nye saker. Det er færre saker enn tidligere år. En grunn kan være at flere minoritetsrådgivere nå jobber på ungdomsskoler. Der jobber de først og fremst forebyggende.
Flest saker på skolene gjaldt trusler/vold (41 prosent), ekstrem kontroll (30 prosent), og frykt for tvangsekteskap (17 prosent). De aller fleste sakene (41 prosent) kom til minoritetsrådgivere via en annen ansatt i skolen, enten på samme skole eller en annen skole. Eleven som har problemet, tar selv kontakt i én av fem saker (21 prosent).
Holdningsendring
Terning forteller at regjeringen og mange andre jobber med å forandre holdninger hos en del innvandrergrupper.
– Vi vet at rundt 20 500 jenter i Norge har foreldre fra land der det skjer mye kjønnslemlestelse. Derfor jobber vi med å få foreldre til å forstå at kjønnslemlestelse av jenter er uakseptabelt og ulovlig.
Dett er blant annet frivillige organisasjoner som jobber med foreldrene.
– Det er for eksempel mange innvandrerkvinner fra Somalia som jobber for å hindre at flere unge jenter blir lemlestet, forteller han.
