– Viktigere enn noensinne å minnes folkemordet

• Author
• Recent Posts

Sibel Thorsen Kocabas

Latest posts by Sibel Thorsen Kocabas (see all)

• Lærer å bli leder - 31.07.2016
• På jobb da det smalt - 22.07.2016
• Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016

– Fakkeltoget var et viktig symbolsk arrangement. Her i Norge er man vant med konseptet, og mange ble med for å kreve rettferdighet og anerkjennelse. Det er ikke tilfeldig at to av tre personene som holdt tale, var nordmenn, nemlig Anne Greve, oldebarnet til Fridtjof Nansen og Rune Berglund Steen, lederen i Antirasistisk Senter, sier Erik Grigoryan, styremedlem i Armensk kulturforening i Norge.

– Dere hadde invitert Erna Solberg til å delta, men hun avslo invitasjonen. Hva er deres reaksjon på det?

– Mange journalister og aktivister sier at det er feigt av Erna Solberg og norske regjering ikke å erkjenne det som skjedde i 1915. Det er faktisk mer aktuelt å komme med erkjennelse av folkemordet i dag enn noensinne, på grunn av den negative utviklingen i Midtøsten, særlig massakrene utført av ISIS, som foregår nesten på samme steder der armenere ble drept under dødsmarsjene. Det skjedde nemlig på vei til Aleppo, Deir Al-Zor, dagens Syria, og Mosul og Kirkuk i Irak. Vi alle har sett hvordan yazidiene ble holdt fanget på toppen av Sinjar-fjellet av ISIS, og hvordan NATO-helikoptrene måtte fly inn mat og vann og evakuere dem. Tyrkerne gjorde akkurat det samme mot armenere på Musa Dagh-fjellet, og armenerne ble reddet av franske og britiske båter, sier han og fortsetter:

Mange sier at det er feigt av Erna Solberg og norske regjering ikke å erkjenne det som skjedde i 1915.

– Journalisten Jahn Otto Johansen, sammen med mange forskere, mener at det går en direkte linje fra det første folkemordet på armenere i 20. århundre, via Holocaust og folkemordet i Rwanda til dagens vold i Syria og Irak.

Utrop tar kontakt med Utenriksdepartementet for å få svar på hvorfor ikke regjeringen har tatt en klarere stilling til folkemordet og deltatt i markeringen. Kommunikasjonsrådgiver Rune Bjåstad henviser til statssekretær i Utenriksdepartementet, Bård Glad Pedersen (H), sitt innlegg som stod på trykk i VG tidligere i år. Det skriver han blant annet:

Norges posisjon deles av de fleste andre lands regjeringer: Spørsmålet bør overlates til historikerne heller enn politikerne. Det viktigste i dag er å fremme dialog og forsoning i regionen. Som ledd i en tilnærmingsprosess ble Armenia og Tyrkia i 2009 enig blant annet om å få utført en upartisk vitenskapelig granskning av historien. Prosessen stanset dessverre opp. Utsiktene til å oppnå ny tilnærming og forsoning blir ikke bedre av at tredjelands regjeringer nå tar politisk stilling til disse historiske hendelsene.

Om Norges engasjement i saken skriver han dette:

Norge arbeider aktivt for å bekjempe straffrihet for grove internasjonale forbrytelser fordi vi er overbevist om at det er negativt for forsoningsprosesser dersom ansvar for grove forbrytelser ikke blir fastslått. Men våre og andre lands politiske uttalelser og resolusjoner er neppe en vei som fører frem dit.

I innlegget viser Glad Pedersen også til det juridiske aspektet rundt definisjon av folkemord før folkemordskonvensjonen ble vedtatt i 1948, og mener det er opp til rettsvesenet å klassifisere hendelsene i 1915 som folkemord. Likevel fremsettes det ingen tvil om at armenere ble utsatt for overgrep i 1915. Dette er noe norske myndigheter erkjenner fullt ut.

Armensk kulturbevaring
Armensk Kulturforening i Norge ble stiftet i 1989 av noen få armenere som bodde i Norge.

– Behovet for å kommunisere med andre landsmenn og for å beholde den armenske kulturen førte til etableringen av foreningen. Det var bare noen få armenere som var medlemmer da. På 1980- og -90 tallet kom det noen flere armenere fra Iran og Armenia, som nylig hadde fått sin uavhengighet fra Sovjetunionen. I dag er det ca. 2000 armenere i Norge, forteller Grigoryan.

Noen av medlemmene er også nordmenn, og foreningen arrangerer ulike aktiviteter som foredrag og markeringer av høytidsdager gjennom året.

– Vi ønsker å spre informasjon om armensk kultur og historie. Vi jobber med å rekruttere nye medlemmer, skape en arena hvor vi kan lære om hverandre, utveksle erfaringer og bidra med integrering i det norske samfunnet, sier Grigoryan.

– Det finnes mange nasjonale foreninger, men de fokuserer ofte på kulturelle arrangementer og nasjonaldag etc. Dere virker å ha en mer politisk profil, særlig med tanke på arrangementene dere har satt i gang i forbindelse med 100 årsmarkering av folkemordet på armenerne. Fortell om dette arbeidet og hvorfor dere engasjerer dere i dette.

– Vi er en kulturforening og fokuserer på kultur! Det kan se ut som at vi gjør en politisk arbeid på grunn av mange diskusjoner og arrangementer i forbindelse med 100-årsmarkeringen av folkemordet på armenerne, men vi er mest fokusert på kultur arrangementer som konserter, gudstjenester og foredrag. Det siste arrangementet var fakkeltoget og minnemarkeringen. Vi hører veldig ofte fra vanlige nordmenn om at de vet veldig lite om Armenia og armensk historie. Folkemordet er en del av vår historie. Med dette ønsket vi å markere dagen og kreve også fra norske regjering å anerkjenne folkemordet på armenerne.

Ikke en “armensk sak”
Grigoryan forteller at foreningen ikke nødvendigvis ønsker å gå i bresjen for politiske saker som anerkjennelsen av folkemordet på armenere fordi de mener det er et moralsk ansvar Norge og resten av Europa bør ta, og ikke armenere alene. Han sier at engasjementet for saken gradvis øker i Norge, og peker på organisasjoner, aktivister, journalister og Den Norske Kirke.

– Har noen kjente politikere, samfunnsdebattanter eller kunstnere vært representert på noen av de andre arrangementene dere har hatt i forbindelse med 100-års markeringen?