Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Venstre og Kristelig Folkeparti har fått krass kritikk av flyktningorganisasjoner på grunn av innstrammingene de gikk med på i asylbarnavtalen. Særlig er det den kortere søknadsfristen for familiegjenforening som har vakt reaksjoner.
Å endre fristen til seks måneder for familiemedlemmer i utlandet, kan få dramatiske konsekvenser, påpekte Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Dagbladet i forrige uke. Det fordi det kan være vanskelig for flyktninger i krigsherjede områder å møte opp på en norsk utenriksstasjon innen så kort tid.
Liberalisering
Venstre sier imidlertid at det er personene i Norge som må søke, sånn som de forstår den nye asylbarnavtalen med Frp. Det vil ifølge Seif vil være en liberalisering av asylpolitikken, som gjør det mye enklere med familiegjenforening.
– Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.
Må uansett søke i utlandet
Justisdepartementet har imidlertid en litt annen oppfatning av hva som står i avtalen. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening.
– Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr.
Uklart også hos KrF
Også i KrF har det vært forvirring om hva som egentlig ble avtalt om familiegjenforening og hvem som skal søke innen fristen.
Her fremgår det ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette. Av den grunn er det dessto viktigere å få utredet saken og om endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser, som det jo står i avtalen, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.
