– En ting er å ønske det, en annen ting er å faktisk gjøre det. Dette er en kvinne som
skaper begeistring med stor kapasitet og gjennomføringsevne, sa
Thommessen via en pressemelding.
Prisvinneren i år ble både personen Trude Jacobsen og Dråpen i
Havet.
– På samme måte som Annette Thommessen på mange måter var NOAS, er også
denne organisasjon og personen tett vevet sammen, sa Thommessen under
prisutdelingen.
Sterkt berørt
Sommeren 2015 opplevde Europa en dramatisk økning av flyktningankomster, hvor de
aller fleste ankom greske øyer. Bildene fra Middelhavet gjorde Jacobsen sterkt berørt og noen dager senere bestemte hun seg for å reise til Hellas.
– Jeg har selv bodd i Hellas, snakker språket flytende, og ville se hvordan situasjonen var på bakken, hvordan landet håndterte denne krisesituasjonen, sier hun til Utrop.
Jacobsen fylte fjorten bager med klær og utstyr, opprettet en Facebook-gruppe slik at
venner og familie kunne følge med og satte seg på et charterfly til Lesvos.
– For meg var det innlysende at folk trengte hjelp, ettersom ingen hjelpeorganisasjoner på plass. Behovet var enormt, og hverken greske myndigheter eller sivilsamfunn var i stand til å håndtere antallet flyktninger som kom til landet.
Får ikke statsstøtte
Nesten seks år senere fortsetter Jacobsen, som er grunnlegger og generalsekretær i Dråpen i Havet, å jobbe for de stadige nyankomne.
– Vi jobber både inne i flyktningleirene og i egne senter, der vi bistår mennesker på flukt i Hellas og Bosnia Herzegovina.
Organisasjonen drives fortsatt i stor grad av frivillige medarbeidere.
– Siden vi jobber i et EU-land, er det vanskelig for oss å få hjelpemidler fra den norske stat. Vi er nødt til å være selvgående og er avhengige fra medmenneskers bidrag, og innsats fra feltarbeidere på stedet.
Nysgjerrighet ble til jobb
Jacobsen har gjort hjelpearbeidet til en fulltidsjobb, etter at hun i første omgang fikk dispensasjon fra sin gamle jobb.
– Selv har jeg ingen bakgrunn fra humanitært hjelpearbeid, men jobbet i årevis i Telenor. Egentlig ville jeg bare hjelpe folk, noe som nå er blitt en fulltidsjobb.
Koordineringsferdighetene hennes fra Telenor-jobben kom godt med når Jacobsen skulle starte opp med hjelpearbeid på Lesvos.
– Vi hadde stort behov for å samordne logistikk og hvem som skulle gjøre hva. Samtidig har vi hele veien hatt hjelp av dyktige feltarbeidere.
Gir mer motivasjon
Jacobsen sier det var en stor ære å få Thommesens pris, og at det gir motivasjon.
– Vi synes jo det er stas, for dette er tungt og viktig hjelpearbeid. Vi tenker det er viktig at arbeidet får anerkjennelse av større aktører som minnefondet. Spesielt viktig er det nå, ettersom situasjonen i Hellas blir stadig mer glemt.
– Hva tenker du kan være årsaken til at denne krisen glemmes?
– Kriser har ofte en begrenset nyhetsverdi, og andre kriser kan overta oppmerksomheten. Vi har også andre flyktningkriser på verdensbasis som er verre.
Selv skal Jacobsen og organisasjonen fortsette med arbeidet for de som er på flukt.
– Vi kan ikke hvile oss på laurbærene, og har stadige nye prosjekter. Vi er nødt til å hjelpe folk, uansett om vi får pris eller ei. Stadige dyktige folk skal tilknytte seg til oss, slik at vi kan jobbe videre, og gi de som er på flukt hjelpen som trenges.
