Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Rapporten, utført av Institutt for samfunnsforskning, samler forskning gjort på diskriminering mot minoriteter i Norge.
En tydelig tendens er at menn oftere rapporterer at de blir diskriminert. Tendensen går igjen i boligmarkedet, i skole og utdanning, i arbeidslivet og i møtet med ordensmakten.
Et bilde som generalsekretær i LIM (Likestilling, mangfold, integrering) kjenner igjen.
– Kvinner blir, av systemet, gjerne tatt imot med åpnere armer. De blir sett på som mer sårbare enn mennene, sier Sylo Taraku, til Vårt Land.
Han får støtte av Reform, ressurssenter for menn.
– Når det kommer til innvandrermenn er overskriften ofte at det er de som står i veien for likestilling, at det er de som er hinderet for integrering av kvinnene, men da overser vi gjerne at menn med innvandrerbakgrunn selv har en rekke likestillingsutfordringer, sier daglig leder Are Saastad til samme avis.
– Sammensatt spørsmål
Leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen sier spørsmålet om hvilke kjønn som rammes mest når man snakker om diskriminering er sammensatt, og kan variere mellom ulike arenaer.
– Andre rapporter har vist at blant muslimer utsettes kvinner for mest diskriminering, særlig kvinner i hijab, sier han til utrop.no.
Stemmer tallene med lignende empiriske studier og undersøkelser som dere har gjort?
– Våre egne undersøkelser, blant annet fra boligmarkedet og utelivet, bekrefter trenden. Det er simpelthen veldig enkelt å stadfeste at det finner sted diskriminering i Norge. Alle kan faktisk gjøre det. Alt man trenger å gjøre, er å rykke inn to annonser på finn.no om at man søker bolig, og så signere med ulike navn. Da vi gjorde det, fikk de med etnisk norske navn nesten dobbelt så mange tilbud om bolig som de med muslimske navn. De med muslimske navn ville nok også ha fått seg et sted å bo, men utvalget var markant dårligere.
Lenge igjen til etnisk likestilling
Hvor bekymringsfullt ser man på tallene når det gjelder arbeidslivsdiskriminering og offentlig behandling, blant andre?
– At det norske samfunnet sånn alt i alt fungerer greit er ikke godt nok. For mange fungerer det ikke så greit. Vi har simpelthen ganske langt igjen før vi har nådd etnisk likestilling.
Han legger til at det er betenkelig at regjeringen ikke har utarbeidet en handlingsplan mot etnisk diskriminering, mens dette var en satsing under den forrige.
– Faktum er at vi nå vet mye om etnisk diskriminering i Norge. Vi har nå både statistikken og de personlige historiene. Ingen kan si lenger at vi mangler kunnskap. Alt det nå står på, er viljen.
