Foto: Homoatrox
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
– For å verne kontinentet mot invasjon, med eller uten migranter, finnes ingen annen løsning enn fysisk forsvarbare grenser, sier høyrepolitiker og professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary, til tidsskriftet Minerva.
Matlary kommer med denne uttalelsen i forbindelse med situasjonen som utspiller seg på grensen mellom Hviterussland og Polen.
I ukesvis har flyktninger og migranter prøvd å komme inn i EU fra Hviterussland, hvor polske styrker har gjort det de kan for å holde dem ute. Humanitære organisasjoner har i lengre tid varslet om en vanskelig humanitær situasjon ved grensen.
– Jeg levde i tre dager uten mat og vann
Ifølge NBC News har flere hundretalls reist tilbake til Irak frivillig. Flere asylsøkere som snakket med NBC News på flyplassen i Bagdad sa at de aldri ville forsøke reisen igjen, og advarte andre om ikke å følge i samme fotspor.
– Jeg levde i tre dager uten mat og vann, og vi måtte drikke vann fra de skitne sumpene, fortalte en av de som returnerte til Irak til NBC News.
Liz Throssell, talskvinne for FNs Høykommisær for menneskerettigheter, fikk samme svar da hun intervjuet de flyktningene som krysset grensen til Polen.
– Flesteparten fortalte at de hadde blitt slått og truet av hviterussiske sikkerhetsstyrker. Flere påsto også at sikkerhetsstyrkene skal ha tvunget dem over grensa til Polen og nektet dem å forlate grenseområde for å dra til den hviterussiske hovedstaden Minsk, sa Throssell til journalister i Geneve.
Vil ha klarere regler fremfor stengte grenser.
Virkemidlene for hvordan slike situasjoner kan løses er gjenstand for diskusjon. Enkelte foreslår fysiske grenser, mens Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda vil heller gå for regulert utlendingspolitikk og bedre internasjonalt samarbeid.
– Vi trenger regler for visum, arbeid, familieinnvandring og asyl. Og vi trenger samarbeid for å hindre misbruk av disse ordningene.
Taraku mener situasjonen som har oppstått ved grensen mellom Hviterussland og Polen må håndteres særskilt.
– Det er uakseptabelt hvordan regimet i Hviterussland utnytter migranter for geopolitiske formål. EU må ikke tillate bruk av mennesker i en sårbar situasjon til å bedrive denne type politiske press. Det er positivt at irakiske myndigheter ønsker å samarbeide konstruktivt for å finne en løsning på situasjonen.
Viktig med ekstern kontroll
Grete Brochmann, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, ser ikke stengte grenser som en løsning i entall.
– Men ekstern grensekontroll er en viktig del av en mer ansvarlig og «helhetlig» migrasjonspolitikk innen EU. 2015-krisen viste med all tydelighet at grensekontroll virker. Underforstått betyr grensekontroll lite. I strid med hva mange hadde sagt tidligere; vil folk alltid vil finne nye måter å komme seg inn i attraktive land på.
Ifølge henne har pandemien og Tyrkia-avtalen gitt EU-landene et hvileskjær i arbeidet med å utvikle EUs migrasjonspolitikk, inkludert en reformert asylpolitikk.
– Det kommer relativt få, og temaet er «ute av sinn» i mediene. Men reformene har kommet sørgelig kort. Forslaget («Pakten») som kom høsten 2020 hadde nytenkende og ganske radikale elementer, men jeg tror det vil bli vanskelig å gjennomføre politikken i praksis.
Interessemotsetningene internt mellom øst og vest, sør og nord, er for store blant europeiske land, hevder sosiologen.
– EØS-innvandringen dominerer ankomsttallene
Som et attraktivt mål for innvandring, påvirkes Norge av hva som skjer ute i verden. Oppblomstringen av gamle og nye konflikter, samt pandemisituasjonen styrer migrasjonen.
– Globalt har mulighetene for å reise over landegrenser blitt redusert betraktelig, spesielt når man tenker på at pandemien fortsatt herjer på verdensbasis, sa UDI-direktør Frode Forfang under IMDis integreringskonferanse i november.
Ved en mer normalisert situasjon antok han at alle former for migrasjon, både fra konfliktsoner, familie, studie og arbeidsrelatert, vil gå opp.
– Vi har sett gjennom flere år at norsk migrasjonsdebatt henger veldig sammen med antallet asylsøkere som kommer hit hvert år. I perioder med store asylankomster, som i 2015, førte til en omfattende debatt som omfattet alle andre former for innvandring. Her er vi samtidig nødt til å se at det er EØS-innvandringen, og ikke asylinnvandringen som i de siste årene har stått for ankomsttallene. Ofte har man lite fokus på denne innvandringen, siden den ikke fører til noen form for integreringsutfordringer man snakker om.
Kvoteflukt som innvandringskontroll
Under talen sin henviste han til kvoteflyktningordningen som en form for kontroll av asyl- og fluktankomstene.
– Rundt 80 prosent av de som kommer via asyl og flukt bosettes under denne ordning.
Videre sa Forfang at selv om asylankomstene har vært rekordlave i 2020, er bildet i ferd med å endres i Europa forøvrig, spesielt sør for Skandinavia.
– Vi har fått allerede en endring tilbake til normalen allerede i løpet av i år hvor over 450.000 mennesker som søkte om asyl i EU-landene, primært i Tyskland og Frankrike. Hvorfor det er slik, er vanskelig å si noe om. Ting kan endre seg. Vi kan få nye flyktningsruter som kan påvirke ankomstene til Norge.
– Velferdssystemet gjør at flesteparten vil bidra
Et av argumentene for grenseinnstramning er at store innvandringsstrømmer kan gå utover et vertslands velferdssystem.
Sosiolog og komiker Harald Eia tok dette opp også under IMDis konferanse, hvor han hevdet at Norges fremste “konkurransefordel” for å tiltrekke seg ulike former for innvandring var den store tilliten mellom folk.
– Sammen med resten av Skandinavia er vi veldig tillitsfulle, noe som gir fordeler, som kommer blant annet i form av en etablert velferdsstat. I USA, hvor knapt 40 prosent sier de stoler på hverandre, glir ikke ting så veldig lett.
Eia påpeker at samfunn som Norge, med små sosiale forskjeller og høy tillit, opplever også at “like barn leker best”.
– Vi har fått til en samfunnsordning som øker lønnen til de som tjener minst, som gjør at mange betaler skatt, som igjen utjevner forskjeller mellom folk. Norges høyproduktive velferdsbaserte økonomi, gjør at flesteparten av de som kommer hit gjerne vil bidra. Samtidig er det et stort problem at manuelle jobber nesten ikke finnes.
Sosiologen mener at Norges strenge krav til arbeidstillatelse og kontroll over lovlig arbeid, gjør det vanskeligere for asylsøkere å tjene egne penger her, enn i mange andre land.
– For mange er det vanskelig å få jobb her, sammenliknet med en asylsøker eller innvandrer som f. eks. har ankommet til Italia som kan jobbe på en kriminelt drevet tomatfarm. Vi ser at antallet innvandrere som betaler skatt i Norge er også mindre enn befolkningen ellers, samtidig som flere mottar sosialhjelp.
– Økende fattigdom gir rom for bekymring
Eia poengterer at når man har en økende befolkning som er fattigere enn gjennomsnittet, og i tillegg skiller seg kulturelt fra majoriteten, gir dette rom for bekymring.
– Skulle dette også gå utover samfunnskohesjonen, og velferds- og tillitssystemet, er dette en trist utvikling, særlig for innvandrerne selv, som vil bli sett på som en trussel mot velferdsstaten.
For Eia, er opprettholdelsen av velferdsstaten viktig for å motvirke narrativet om innvandring som trussel mot velferds- og tillitsmodellen.
– Velferdsstaten og det offentlige har sørget for at de nye etterkommergenerasjonene har fått en forbedret levestandard, og at man gjør det bedre i Norge som innvandrer i Norge enn i mange andre land, som har kommet seg opp og frem. En slik prosess har også skapt en form for kulturell tilnærming med flertallsbefolkningen.
