Foto: Flickr
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
I fjor, 2013 og 2012 gikk kun en firedel av dem som har avsluttet introduksjonsordningen rett ut i lønnet arbeid etter å ha avsluttet programmet, skriver NRK.
Mangel på individuell tilrettelegging av program og mye klasseromsundervisning får skylden for deler av utviklingen. Flertallet av deltakerne får hverken språkpraksis eller arbeidspraksis, går det fram en rapport fra Fafo, som NRK viser til.
Ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) stopper veien ut i norsk arbeidsliv for det store flertallet etter kursene er avsluttet. Lenger botid i Norge er heller ikke synonymt med større sjanse for å være i jobb.
Arbeid regnes som minst en times lønnet arbeid eller mer, og blant de beskjedne tallene er heltidsansettelse unntaket snarere enn regelen.
Blant dem som avsluttet programmet i 2007, er 51 prosent sysselsatt fem år etter. Ti prosent er meldt ledige. Og 27 prosent går på ulike støtteordninger, som for eksempel sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger.
Uenighet om programmet
Det er alvorlig, sier Sylo Taraku, generalsekretær i Likestilling, integrering og mangfold (LIM) til NRK. Han er kritisk til hvordan introduksjonsprogrammet virker, og mener den ikke stimulerer til arbeidslyst.
Kun én av fem deltar på arbeidsrettede tiltak i løpet av introduksjonsprogrammet i dag, og det må derfor bli mer arbeidsrettet, mener han.
Inkluderingsminister Solveig Horne har en annen oppfatning. I 2004 lanserte daværende kommunalminister introduksjonsordningen, et toårig løp for å få flyktninger raskere ut i utdanning og arbeid. Hun mener nyankomne flyktninger i løpet av denne tiden har gått fra å være passive sosialhjelpsmottakere til å bli aktive deltagere i kvalifiseringsprogram.
