Den 28. november i fjor møtte Jøran Kallmyr, statssekretær for Fremskrittspartiet i Justis- og beredskapsdepartementet, Eritreas utenriksminister i Roma. Der fikk Kallmyr forsikringer om at den i praksis tidsubegrensede samfunnstjenesten i landet nå var blitt redusert til 18 måneder.
– Det er denne samfunnstjenesten som har brutt med menneskerettighetene. Hvis det stemmer at den ikke er lenger enn 18 måneder og at de som har flyktet fra landet og søkt om asyl i utlandet ikke vil bli straffet med en lengre samfunnstjeneste, så ligger det an til en praksisendring, sa Kallmyr til Aftenposten i januar.
Nå planlegger Kallmyr en tur til Eritrea for å finne ut om de lovede endringene faktisk har skjedd. Målet er å få til en returavtale for eritreiske flyktninger.
– Den eritreiske utenriksministeren stiller seg heller ikke avvisende til tvangsretur av eritreere fra Norge, sa Kallmyr til NRK 13. mai.
Omfattende overgrep
Menneskerettsorganisasjoner og aktivister, men også FN, er imidlertid svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i landet. Fram til juli 2014 hadde 320.000 eritreere flyktet fra landet sitt, ifølge FNs høykommisær for flyktninger. Etter syrere er eritreere den største gruppen som ankommer Italia i flyktningbåter. En FN-rapport som kom ut denne våren, dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd i forbindelse med den obligatoriske samfunnstjenesten i tillegg til massiv overvåkning. Eritreere risikerer fengsling eller tortur blant annet hvis de fornærmer maktpersoner, hjelper noen å flykte fra landet eller tilhører en forbudt religiøs retning, heter det i rapporten. På den annen side medgir FN at Eritrea har gjort visse fremskritt den siste tiden.
Tone Liodden, som er sosiolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo er bekymret for Justisdepartementets fremstøt overfor Eritrea. Det kommer fram i en kronikk i Klassekampen 20. mai.
– Du skriver i kronikken at resultatet av regjeringens fremstøt kan bli “en asylpolitkk som […] fører til at mennesker som har behov for beskyttelse, ikke får det.” Hvordan begrunner du dette?
– Det er alltid vanskelig å få pålitelig og dekkende informasjon fra autoritære, lukkede land. Eritrea er ansett som et av verdens mest undertrykkende regimer. Hvis man baserer seg primært på informasjon man får fra den eritreiske regjeringen og andre offisielle kilder, risikerer mange å legge til grunn opplysninger som ikke er etterrettelige og pålitelige når man avviser asylsøkere, sier Liodden.
Omstridt dansk rapport
Hun trekker fram et eksempel fra Danmark, der det i fjor høst ble laget en rapport som beskrev situasjonen i Eritrea som såpass forbedret at færre derfra ville ha krav på beskyttelse i fremtiden. Etter at rapporten ble offentliggjort, kom det imidlertid fram at embetsmenn som hadde vært i Eritrea for å samle informasjon til rapporten, hadde følt seg politisk presset til å konkludere på et bestemt vis. De gikk offentlig ut og kritiserte rapporten, i likhet med en hel rekke akademikere, organisasjoner og politikere.
“Danmark medvirker til å tegne et misvisende bilde av Eritrea. Et bilde som i ytterste konsekvens kan berede grunnen for en utvikling der Europa sender tusener av eritreiske asylsøkere tilbake til det diktaturet de har flyktet fra.”
Slik oppsummeres kritikken av den danske rapporten i den danske avisen Politiko. Bakgrunnen for bekymringen i Danmark er at myndighetene i Storbritannia har trykket rapporten til sitt bryst.
– I Storbritannia baserer utlendingsmyndighetene seg blant annet på denne danske rapporten, som de henviser til ofte og nokså ukritisk. Her i Norge bør vi sørge for at UDI har så god informasjon som mulig når de skal fatte sine vedtak. Slik informasjon får vi ikke nødvendigvis fra offisielle kilder i Eritrea, mener Liodden.
– Lite nytt fra Landinfo
Hun understreker at det å hente inn ny, oppdatert informasjon om land selvsagt er legitimt.
– Landinfo har vært i Eritrea på en såkalt factfinding mission, men så vidt jeg kan se, er konklusjonene deres såpass usikre at det er lite som tyder på at færre fra Eritrea bør få opphold i tiden fremover.
– I kronikken skriver du også at regjeringen sannsynligvis ønsker å sende et signal med dette utspillet, nemlig et signal om at Norge er strenge og at eritreere gjør lurt i å tenke seg om to ganger før de reiser til Norge. Kan du utdype?
– Det er godt kjent at asylpolitikk også har en kommunikativ side. Etter at den nevnte rapporten kom ut i Danmark, gikk antallet asylsøkere fra Eritrea kraftig ned. Det er rimelig å anta en sammenheng her. Senere har danske myndigheter sagt at de ikke ville legge vekt på den rapporten på grunn av kontroversene rundt den, men signalet var da allerede sendt.