Foto: Pressbilde
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Vi lanserte tanken om planen allerede i 2010. Da var det mange som spurte «er det behov for det». Etterpå har vi fått flere undersøkelser som viser at 600 000 nordmenn har utpregede fordommer mot jøder, sier han til NRK.
For fire år siden foreslo Syversen og meningsfeller en liknende handlingsplan, uten at det gikk veien hos den rødgrønne regjeringen. Tre år senere kom Syversen selv og tre andre KrF'ere likevel frem et representantforslag for Stortinget.
I forslaget har de blant annet gått inn for at Holocaust-dagen skulle markeres årlig på alle skoler, sørge for å dekke sikkerhetsutgifter til jødiske institusjoner i Norge, samt vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.
Hjelpende hånd fra Venstre
Nå har også regjeringen og samarbeidspartiet Venstre tatt imot den utstrakte hånden til KrF, og vil sannsynligvis gå inn for handlingslplan.
Syversen tror blant annet angrepene på Charlie Hedbo i Paris og Krudttønden i København kan ha hatt innvirkning på reaksjonen til de andre partiene. Flere av ofrene var jødiske, og angrepene satte i gang en debatt om antisemittisme i Norge og Europa.
– Vi har et problem med antisemittisme som er for stort, og det er et problem. Nå skal barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), venstreleder Trine Skei Grande og jeg sette oss sammen med de som Det mosaiske trossamfunn og andre som kjenner problemene godt og se hva vi i fellesskap skal gjøre, sier Syversen til NRK.
