Foto: Sibel Thorsen Kocabas
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
– Da jeg fikk resultatet, begynte jeg å le. Det var helt urealistisk. I dag er jeg 31 år, ifølge UDI. Jeg tenkte å ta testene på nytt, men har fått beskjed av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) at det ikke nytter siden jeg nå er over 18 uansett. Jeg føler meg veldig urettferdig behandlet og alle måper når de hører historien min. Jeg føler meg maktesløs, sier han.
“Hassan” flyktet som 16-åring fra Afrika i 2009, og fyller i år 22, ifølge ham selv. Etter reise gjennom flere land ankom han Norge i 2010 og har oppholdt seg her siden. Han søkte om asyl og avla alderstest. Resultatet viste at han var 10 år eldre enn han påstod. “Hassan” forteller at flere som fulgte saken hans, sendte anmodning til UDI om omgjøring av vedtaket. Men han fikk avslag igjen, selv om det i vedtaket fra UDI stod at “alder oppgitt kan være sannsynlig”.
– Sender barn ut av landet
Per K. Bertelsen jobber som flyktningkonsulent og har lang erfaring med flyktninger i både utlandet og i Norge. Han har i mange år jobbet på Veum flyktningmottak i Østfold og bistår Utlendingsdirektoratet i saker. I dag jobber han primært med mindreårige asylsøkere. Han er opprørt over at mange i tvilstilfeller sendes ut av landet.
Det er klart det finnes de som vet å utnytte reglementet, men etter min mening sendes det tilbake altfor mange i tvilstilfeller.
– Jeg mener det er paradoksalt at det debatteres hvorvidt vi skal ta imot 10 000 eller ikke, samtidig som barn sendes tilbake til Italia, sier han og fortsetter:
– I dag er det flest som flykter fra Syria, Somalia, Afghanistan og Eritrea. Mange reiser over Middelhavet og ankommer Lampedusa eller andre italienske øyer. Her avlegger de fingeravtrykk, en prosedyre mange barn ikke forstår konsekvensen av, før mange drar videre til andre europeiske land som Norge.
Forstår ikke konsekvensene
For har man først avgitt fingeravtrykk hos et lands myndigheter, regnes man som ankommet og registrert. Da har man kun anledning til å søke asyl i det landet i henhold til Dublin- forordningen. Bertelsen forteller at hans oppgave som representant for enslige mindreårige asylsøkere er å ivareta spesielt barnas rettigheter. Representantene for barna oppnevnes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
– Det er en stor utfordring å avdekke barnas alder ettersom de aller fleste ikke har ID-dokumenter.
Aldersvurderingen foretas av helsepersonell, og med undersøkelser av håndroten og tenner. Metoden er omstridt og Norsk Barnelegeforening har blant andre stilt seg svært negative til bruk av røntgen for aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere.
– Resultatet er usikkert og det typiske er at det konkluderes med at barnets alder både kan være under og over 18, forteller Bertelsen.
Ifølge Dublin III- forordningen forplikter Norge seg til å behandle søknader fra mindreårige asylsøkere til tross for at de har avlagt fingeravtrykk i et annet europeisk land først. I saker som omhandler mindreårige asylsøkere, skal også hensynet til barnets beste vektlegges.
Sårbare ved retur
Bertelsen forteller at både politi, UDI, ansatte ved asylmottak og representanter kan uttale seg i saker der det er tvil. I vedtak er uttrykk som ”rimelig å anta”, eller setninger som ”det kan ikke utelukkes at barnet er under 18, samtidig som det ikke er usannsynlig at barnet kan være eldre” ikke uvanlige. Det er med andre ord alltid snakk om med eller mindre usikre anslag av alderen til søkeren.
– Det er klart det finnes de som kjenner til reglementet og vet å utnytte det ved å hevde at de er yngre enn de egentlig er, men etter min mening sendes det tilbake altfor mange i tvilstilfeller, til tross for prinsippet om barnets beste, sier han og forklarer videre:
– Italia har en høy innvilgelsesprosent, men problemet starter når ungdommene får opphold. Uten skikkelig oppfølging av bosetting og integrering ender et stort flertall av dem i kriminelle miljøer. Dette er kjent for norske myndigheter, i tillegg til den moralske forpliktelsen myndighetene burde ha til å bistå Sør-Europa, særlige med tanke på sårbare asylsøkere. I teorien burde derfor tvilstilfellene, i henhold til prinspippet om barnets beste, behandles her, men i praksis returneres de, sier han.
Usikker fremtid
Til tross for endelig avslag i 2013 ble “Hassan” boende på mottaket. Han tror at norske utlendingsmyndigheter ikke har hatt mulighet til å sende ham tilbake på grunn av problemer og uroligheter i hjemlandet. Av kommunen fikk “Hassan” mulighet til å gå på videregående skole til tross for at han ikke har lovlig opphold, men hva som skjer videre, vet han ikke. Han forteller at han vurderer å søke asyl i et annet europeisk land. Til hjemlandet kan han ikke reise fordi det er for farlig, ifølge ham.
– Jeg har tenkt mye i det siste på hva jeg skal gjøre. NOAS forsøker fortsatt å hjelpe meg, og dersom jeg får muligheten til å bli i Norge, skal jeg søke Universitetet i Tromsø, jeg har veldig lyst å studere juss. Jeg er snart ferdig på idrettslinjen og har nokså gode karakterer. Jeg kunne prestert enda bedre dersom situasjonen min var annerledes. Det er vanskelig å sove om nettene, man tenker hele tiden, man blir ofte deprimert. Jeg har mange venner, men får ikke være med på alt.
Ingen reell helheltsvurdering
Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS er sterkt kritisk til bruken av alderstest.
– Dette er en praksis som flere land har gått bort i fra fordi den gir så usikre resultat. Når utlendingsforvaltningen skal avgjøre saker, skal denne testen kun utgjøre én del av vurderingen, men i praksis ser vi at de fleste vedtak baserer seg nettopp på denne testen og ikke en helhetsvurdering av den mindreårige asylsøkeren.
Martinsen mener norske utlendingsmyndigheter bør følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger om å vurdere ut i fra et helhetsperspektiv.
– I saker bør uttalelser fra verger, representanter, politi og asylmottak veie like tungt som en alderstest. De kjenner ungdommene best og har ingen ting å tjene ved å lyve om ungdommenes alder overfor utlendingsforvaltningen. At deres vurderinger ikke tas mer på alvor av UDI, er snodig, sier han.
Martinsen sier også, som Bertelsen, at ungdommene som sendes tilbake til Sør-Europa er sårbare og at Norge burde ta et større ansvar.
– Det handler om byrdefordelingsprinsippet og at vissheten om at ungdommer, om de er 18 eller 19 år, sendes tilbake til land der de er lette ofre for kriminelle miljøer fordi det ikke finnes integreringsprogram slik vi har her i Norge. Prostitusjon eller salg og kjøp av narkotika er ofte de eneste mulighetene mange av ungdommene har til å livnære seg. Utlendingsforvaltningen burde i større grad benytte seg av unntaksregler i slike tilfeller, og gi spesielt sårbare ungdommer en mulighet til et verdig liv istedet for å behandle dem som pakkesendinger til Europa, hvor de blir stående på bar bakke.
Avviser kritikk
Presserådgiver i UDI, John Olav Kroken, skriver i en epost til Utrop at UDI vektlegger forskjellige uttalelser vedrørende enslige mindreårige asylsøkere.
– I tillegg til den medisinske undersøkelsen foretar vi alltid en vurdering hvor alle relevante momenter tas med. Vi ser selvfølgelig også på innholdet i uttalelser og hvorvidt de sier noe konkret om biologisk alder, eller andre momenter som sårbarhet og omsorgsevne. I tillegg veier opplysninger gitt i andre land tungt, det samme gjelder eventuell dokumentasjon og søkerens egen forklaring og troverdighet.
Kroken mener alderstesten brukes forsvarlig.
– Vi bruker konklusjonen fra den medisinske undersøkelsen med varsomhet når vi gjør aldersvurderinger, og vi legger inn gode marginer til fordel for søkeren ved tvilstilfeller.
Når det gjelder returer, mener Kroken at UDI forholder seg slik de skal til regelverket i Dublin-avtalen.
FAKTA:
UDIs alderstest brukes i tilfeller der det hersker tvil om en asylsøkers alder, f eks pga av manglende eller usikker dokumentasjon. Testen har lenge vært omstridt og fikk hard kritikk blant annet i 2006.
Aldersundersøkelsen består av to deler, røntgenbilde av hånd og av tenner. En lege ser på disse bildene og vurderer hva som er søkerens riktige alder. Dersom søkeren ikke vil ta slik undersøkelse, kan det ha betydning for om hun/han får positivt eller negativt svar på asylsøknaden.
Kilder: UDI, Aftenposten
