Foto: SSB
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (bildet) sier til NRK at 20 milliarder kroner i nettokostnader over ti år er et rimelig tall. Han mener at omtrent halvparten av utgiftene vil måtte tas av staten, og deretter halvparten av kommunene.
– Offentlige utgifter øker mye mer enn skatteinntektene, og det skyldes at flyktningene i liten grad kommer i jobb. Selv etter fem-seks år, og opp til ti år, så jobber ikke mer enn 40 prosent av dem, sier Holmøy til NRK.
Forsørget av det offentlige
Han forklarer at denne andelen er vesentlig lavere enn for nordmenn og andre innvandrere.
– På den annen siden blir de desto mer forsørget av det offentlige gjennom forskjellige typer sosiale ytelser. I tillegg skal det bygges opp kapasitet innenfor barnehager, skoler, utdanning, og helsevesenet, som er individrettede tjenester.
– Ti prosent med høyere utdannelse
I Sverige bor det langt flere syriske flyktninger enn i Norge. Her har man undersøkt hvorfor det er så få flyktninger som kommer i arbeid og betaler skatt, forteller økonomidoktor ved Handelshögskolan i Stockholm, Tino Sanandaji.
– Ti prosent av de som kommer fra Syria har angitt til Svenska Statistiska Centralbyrån at de har minst en treårig utdannelse utover videregående. 90 prosent har ikke dette, sier Sanandaji.
Sanandaji trekker også frem et annet tall han mener er interessant.
– Flyktningene kommer fra kulturer der kvinnene verken utdanner seg eller jobber. Hvilken sjanse har en slik 40 år gammel kvinne på arbeidsmarkedet?, spør økonomieksperten.
