- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Reaksjonene har vært ulike i forbindelse med fredagens diskusjon og påfølgende avstemming i Stortinget om en mulig anerkjennelse av Palestina som stat.
Arbeiderpartiet skapte nylig historie da de for første gang vedtok på et landsmøte å anerkjenne Palestina som stat. I Stortinget torsdag stemte Arbeiderpartiet imidlertid imot representantforslaget fra Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken om anerkjennelse av Palestina.
– Vi mener dette er skuffende. Selv om Aps landsmøte riktignok sa at dette måtte vurderes i 2017 på bakgrunn av framgang i fredsforhandlingene og bosettingsbygging, er det ingen grunn til å vente, sier Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
– Krystallklar situasjon
I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om anerkjennelse av Palestina skriver Arbeiderpartiet i en merknad at «hvis det ikke har skjedd en reell framgang i fredsprosessen mot en tostatsløsning, og byggingen av de folkerettsstridige bosetningene fortsetter, bør Norge anerkjenne Palestina som egen stat».
– Dagens bilde i Midtøsten er krystallklart. Det finnes ingen framgang i fredsprosessen, det er ikke engang et realistisk håp om forhandlinger. Det er heller ingen tegn på at byggingen av bosettinger har stoppet eller at antall bosettinger reduseres. Tvert imot, påpeker Tørres.
Ingen løsning uten tostats-avtale
Fra Israels ambassade er tonen en helt annen, og utfallet i avstemningen blir sett på som “ansvarlig”.
– Israel støtter opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat, som lever side om side med Israel i fred og sikkerhet. Samtidig er en for tidlig anerkjennelse nå mot sin hensikt, og vil være skadelig og skadelig for å nå denne overnevnte målsetningen, skriver ambassaden i et kommuniké.
Fokuset må være på en felles avtale som involverer begge parter, er tonen videre.
– Uten en fremforhandlet avtale mellom både Israel og palestinerne vil utfallet ikke bli en levedyktig og fredsbevarende palestinsk stat, men en ny forfeilet stat i Midtøsten, på linje med Syria, Libya, Jemen eller Irak. Forhandlingene handler ikke bare om opprettelsen av en palestinsk stat, men også om sistnevntes aksept av Israel som nasjonalstat for det jødiske folk.