Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kulturelle misforståelser, liten vilje til å finne en felles og vei et lukket system hvor man blir “forhåndsdømt”. Flere fremmøtte med innvandrerbakgrunn som var på plass på folkemøtet i Bredtvedt kirke på onsdag fortalte om et ublidt møte med det norske barnevernet. Kulturelle misforståelser, liten vilje til å finne en felles vei et lukket system hvor man blir “forhåndsdømt”.
Caritas og Kirkens Bymisjon var initiativtakerne til folkemøtet.
– Vi står overfor mange utfordringer, både knyttet til hvordan barnevernet er organisert og hvordan mennesker blir møtt når barnevernet kommer på banen. Samtidig er tilliten til barnevernet i mange miljøer nesten helt fraværende. Når vi nå arrangerer et folkemøte, er det fordi det er viktig at folk får delt sine tanker med de som tar beslutninger og for at man skal kunne høre hvordan politikere svarer på hverdagsutfordringer, er tonen fra Alexander Golding, innenlandsleder i Caritas.
Får manglende rettsikkerhet
Advokat Ragnhild Torgersen, som selv har jobbet i en rekke barnevernssaker, påpekte under møtet flere mangler ved barnevernssystemet.
– Faktainnhentingen er ikke god nok, og man bruker heller ikke primærkilder i mange av sakene. Når prinsipper som følges selv i vanlige straffesaker, ikke følges i barnevernssaker, så får foreldrene som havner i Barnevernets søkelys rettssikkerhetsmessige utfordringer.
For henne ligger løsningen i å opprette et eget statlig organ som tar for seg slike saker.
– Vi trenger en ny form for barnvernsetat, som følger normal juridisk saksgang, og med ansatte som har juridisk kompetanse. Slik kan vi i større grad hindre overtramp i fremtiden.
– Genuint ønske om å gjøre det godt
Aps Raymond Johansen, som var blant de tre politikerne tilstede på møtet, var rystet over å høre flere av historiene.
– Jeg ser det som uakseptabelt at folks minste standarder for rettssikkerhet ikke ivaretas, selv med god viten om at barnevernssaker er svært krevende.
Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge mente på sin side at Barnevernet som institusjon har et genuint ønske om å jobbe for barnets beste.
– Skepsis og systemkritikk er sunt og viktig, spesielt hvis de fører til organisatoriske endringer. Når vi har en situasjon med mistillit, så må man ta til mottiltak, og vi er alle nødt til å finne en utvei, både Barnevernet som institusjon, og familiene.
– Endringsprosess vil ta tid
Vil dere gå inn for advokatens forslag om opprettelse av et “nytt Barnevern”?
– Vi er beredt til diskusjon i partiet. Men vi vet at en slik politisk prosess er tidkrevende og lang refleksjon før man kan sette i verk en så omfattende endringsarbeid, sa SVs Siavash Sangtarash til utrop.no.
Høyres Grethe Horntvedt var på sin side positiv innstilt for en videre utredning.
– Vi må i første gang se på om en slik foreslått statlig organ vil faktisk fungere bedre enn nåværende ordning. Men vi er nødt til å få en løsning.
Og tror dere en slik ny statlig organ vil være til gagn for foreldre med innvandrerbakgrunn?
– Slik situasjonen er nå så er det helt opplagt, spesielt hvis det fører til at foreldreparten blir bedre hørt, og at det igjen fører til bedre rettssikkerhet og mer åpenhet. Jeg tenker det vil være til fordel for alle parter, uttalte Horne.
– Akkurat nå så kan ikke jeg uttale meg på stående fot, før vi har fått i gang en solid utredning som grunnlag for eventuelle endringer av tjenesten eller loven, mente Santarash.
