– Pass på blodsukkeret under Ramadan!

Diskomusikk dundrer fra to store høyttalere på Grønland Torg. Rundt en stand står en hel liten gjeng med medarbeidere fra Diabetesforbundet. Ved siden av står utsendte medarbeidere fra flerkulturelle Voxlo Radio, som deler Diabetesforbundets mål om å spre informasjon om diabetes. 

Utrop treffer Camilla Karstensen, for anledningen iført Diabetesforbundets t-skjorte og godt lastet med informasjonshefter om diabetes. 

– Vårt uteteam jobber oppsøkende og informerer om diabetes. Vi er opptatt av å nå ut til minoritetsbefolkningen, forteller hun. 

Måler blodsukkeret
Ved standen er det mulig å få målt blodsukkeret. Utrops medarbeider tar mot til seg og får et lite stikk i fingeren, raskt og presist utført av medarbeider Isabel Zavala. Resultatet kommer i løpet av noen sekunder.

– Din verdi er 5,2. Dette ser bra ut!

– 5,2? Hva betyr det?

– Tallet forteller hvor mye sukker du har i blodet. Det er et mål på milligram sukker per desiliter. Vi pleier å si at tall mellom 3,6 og 6,5 er normalt. Men du kan også ha høyere verdi enn det uten at det er farlig, f eks hvis du nettopp har spist. Er tallet mye høyere, f eks 15, ville jeg anbefalt deg å gå til legen. Den testen vi tar her, er likevel ikke et endelig bevis på noe. Selv om du får et høyt tall, betyr det ikke nødvendigvis at du har diabetes. Men har du høyt blodsukker, anbefaler vi altså at du undersøker deg nærmere, forklarer Zevala. 

Zavala forteller at Diabetesforbundet i disse dager satser spesielt med å nå ut med informasjon til moskemiljøene og generelt til muslimer som planlegger å faste. 

– Det er ikke alle som vet at de har diabetes. Dette er det viktig å finne ut av før du bestemmer deg for å faste. Det kan være farlig å faste hvis du har diabetes. Derfor bør du være sikker på at du klarer å regulere blodsukkeret hvis du skal faste. Det kan bli ekstra vanskelig i år siden dagene er såpass korte (den muslimske fasten tillater de troende kun å spise når solen er nede, journ. anm). 

Feiloppfatninger om egen kosthold
Zavala forteller at det finnes mange feiloppfatninger og misforståelser om kosthold, sukker og diabetes ute blant folk. 

– Enkelte tror for eksempel at det hjelper å spise noe surt eller bittert etter at du har spist noen søtt. Det er ikke riktig. Du får akkurat like mange kalorier og like mye sukker i blodet selv om du spiser noe surt sammen med det søte. En annen myte er at bare det som smaker søtt, gir sukker i blodet. Men mat som inneholder stivelse, f eks poteter, ris og pasta, gir også forhøyet blodsukker fordi stivelsen blir til sukker når den fordøyes. En tredje misforståelse er at diabetes er en sykdom som utvikler seg trinnvis, altså at man først får type 1 og så type 2. Men i virkeligheten er dette to ulike sykdommer. Diabetes type 2 er en sykdom man kan få i voksen alder. Hvis du spiser mye sukker og annet som gir høyt blodsukker, og samtidig trener lite, er faren større for å sykdommen, forklarer hun.