Foto: Scanstock
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kjartan Dirdal, som er utviklingsdirektør, og Tor Brekke, som er administrerende direktør, skriver i innlegget at flyktninger på mottak kan klare dette selv, forutsatt at de får sjansen.
– Boligmangel er ikke det som gjør det vanskelig å ta imot flere flyktninger fra Syria. Problemet er en bosettingsmodell som ikke åpner for at flyktningene kan bosette seg selv, skriver begge videre.
Erfaringskompetanse og medbestemmelsesrett
Begge viser at Hero som ansvarlig for driften av 29 asylmottak over hele landet, og for flere hundre leieavtaler på boliger for mer enn 6000 asylsøkere, så har man mye erfaring med å skaffe boliger.
Løsningen mener begge ligger i å involvere flyktningene selv i langt større grad når det gjelder bosetning, særlig når det statlige byråkratiet er så tungrodd.
– På 1990-tallet introduserte Heros daværende direktør Ahmed Bozgil konseptet beboermedvirkning. Beboerne på asylmottak ble gitt ansvar og muligheter for medvirkning på beslutninger som angikk dem. Beboerne skulle selv ta ansvar og ikke bli behandlet som klienter, noe som dengang ble sett på som nytenkning. I dag er dette en naturlig del av mottaksdriften. Nå er det er på høy tid med slik nytenkning også i bosettingsprosessen.
Klikk her for å lese hele innlegget.
